Visens Venner vart etterfølgd av tilsvarande samskipnader i Finland i 1945 og Danmark i 1953.
Visens Venner ble etterfulgt med tilsvarende foreninger i Finland i 1945 og Danmark i 1953.

Årsmøtet 2007 gjekk inn for eit forslag om å leggja ned Venene til Visa.
Årsmøtet 2007 gikk med stort vemod inn for et forslag om å legge ned Visens Venner.
Foreningens arkiv er overteke av Norsk visearkiv.
Foreningens arkiver er overtatt av Norsk visearkiv.
Boka Tone, tekst og trubadur vart laga til samskipnaden sin 60 års jubileum.
Boka Tone, tekst og trubadur ble laget til foreningens 60 års jubileum.
Ho inneheld 150 viser av dei fremste kunstnarane i Visens Venner, dessutan ein artikkel om historia til samskipnaden, som Olav Bø skreiv til samskipnaden sitt 50-års jubileum.
Den inneholder 150 viser av Visens Venners fremste kunstnere, dessuten en artikkel om foreningens historie, som Olav Bø skrev til foreningens 50-års jubileum.
Teatermannen og visediktaren Jens Gunderssen (1912-1969) etablerte Visens Venner i 1944 saman med Bjørn Mørck, Yukon Gjelseth, Thorbjørn Eignar, Bjarne Berulfsen, Jacob Dybwad, Julius Hougen og Finn Faaborg.
Teatermannen og visedikteren Jens Gunderssen (1912-1969) etablerte Visens Venner i 1944 sammen med Bjørn Mørck, Yukon Gjelseth, Thorbjørn Egner, Bjarne Berulfsen, Jacob Dybwad, Julius Hougen og Finn Faaborg.
Visens Venner var ein norsk samskipnad for visevener.
Visens Venner var en norsk forening for visevenner.
Foreningen vart etablert i 1944 av Bjørn Mørck i samarbeid med Jens Gunderssen, Yukon Gjelseth, Thorbjørn Egner, Bjarne Berulfsen, Jacob Dybwad, Julius Hougen og Finn Faaborg, som eit norsk svar på den svenske samskipnaden frå 1936.
Foreningen ble etablert i 1944 av Bjørn Mørck i samarbeid med Jens Gunderssen, Yukon Gjelseth, Thorbjørn Egner, Bjarne Berulfsen, Jacob Dybwad, Julius Hougen og Finn Faaborg, som et norsk svar på den svenske foreningen fra 1936.
Føremålet var å verna og dyrka den gode visa, og å få oppvurdert visa som kulturuttrykk.
Formålet var å bevare og dyrke den gode vise, og å få oppvurdert visen som kulturuttrykk.
Arkitekt Odd Brochmann var den første formannen i samskipnaden.
Arkitekt Odd Brochmann var foreningens første formann.
Andre kjende medlemmar var Alf Prøysen, Jakob Sande, Mimmi Thommessen, Bernt Heiberg, Odd Nansen og Frode Rinnan.
Andre kjente medlemmer var Alf Prøysen, Jakob Sande, Mimmi Thommessen, Bernt Heiberg, Odd Nansen og Frode Rinnan.
Utover på 60-talet kom òg Erik Bye, Hartvig Kiran, Geirr Tveitt, Alf Cranner, Ivar Medaas, Birgitte Grimstad og Otto Nielsen med.
Utover på 60-tallet kom også Erik Bye, Hartvig Kiran, Geirr Tveitt, Alf Cranner, Ivar Medaas, Birgitte Grimstad og Otto Nielsen med.
Visens Venner hadde òg eit fast radioprogram som vart sendt på NRK tidleg i 1950-åra.
Visens Venner hadde også et fast radioprogram som ble sendt på NRK tidlig i 1950-årene.
Referansar
Referanser
Visens venners viser, første samling, er ei bok med 10 songar utgjeve av samskipnaden Visens venner i 1950.[1] Samlinga inneheld:
Visens venners viser, første samling er ei bok med 10 sanger utgitt av foreningen Visens venner i 1950. [1] Samlinga inneholder:
Bjarne Amdahl (fødd 17. august 1903 i Trondheim, død 14. april 1968) var ein norsk komponist og dirigent.
Bjarne Amdahl (født 17. august 1903 i Trondheim, død 14. april 1968) var en norsk komponist og dirigent.
Han laga blant annan musikken til dei norske spelefilmane To på topp (1965), Johan på Snippen (1956), Å eitt sånt hundliv (1958) og Ugler i mosen (1959).
Han laget blant annet musikken til de norske spillefilmene To på topp (1965), Johan på Snippen (1956), Å ett sånt hundliv (1958) og Ugler i mosen (1959).
Amdahl fekk tildelt NOPA-prisen Årets verk for «Lille Idas blomar» i 1969.
Amdahl fikk tildelt NOPA-prisen Årets verk for «Lille Idas blomster» i 1969.
Som tonesetjar og komponist var Finn Ludt uvanleg produktiv.
Som tonesetter og komponist var Finn Ludt uvanlig produktiv.
Han skreiv teatermusikk, blant anna til musikalversjonen av Alf Prøysens Trost i taklampa i 1963 og Arnljot Eggens politiske Pendlerne i 1972, ballettar og romansar, men vart særleg kjent for ei rekkje svært populære barnesongar og viser.
Han skrev teatermusikk, blant annet til musikalversjonen av Alf Prøysens Trost i taklampa i 1963 og Arnljot Eggens politiske Pendlerne i 1972, balletter og romanser, men ble særlig kjent for en rekke svært populære barnesanger og viser.
Han skreiv til saman fleire hundre songar og musikk til blant anna 70 høyrespel.
Han skrev til sammen flere hundre sanger og musikk til blant annet 70 hørespill.
Øystein Sunde gav ut versjonen sin 18. oktober 2003 på albumet Gull i fra grønne skoger; eit album der ulike artistar bidrog med Vidar Sandbeck songar.[3]
Øystein Sunde ga ut sin versjon 18. oktober 2003 på albumet Gull i fra grønne skoger; et album hvor forskjellige artister bidro med Vidar Sandbeck sanger.[3]
Astow Ericson (fødd 19. november 1921, død 14. juli 2004) var ein flittig leverandør av humoristiske visetekster til Otto Nilsens program Sundagsposten i NRK.
Astow Ericson (født 19. november 1921, død 14. juli 2004) var en flittig leverandør av velformede og humoristiske visetekster til Otto Nilsens program Søndagsposten i NRK.
Den meste kjende visa hans er «Julekveld i skogen», men «Julekveld i bushen» og «Leif Erikssons vals» bør òg nemnast.
Hans mest kjente vise er «Julekveld i skogen», men «Julekveld i bushen» og «Leif Erikssons vals» bør også nevnes.
«Tom Dooley» er ei skillingvise og folkesong frå North Carolina i USA frå slutten av 1800-talet.
«Tom Dooley» er en skillingsvise og folkesang fra North Carolina i USA fra slutten av 1800-tallet.
Sidan 1929 er den innspilt ei rekkje gonger - først på engelsk, seinare òg på andre språk inkl. norsk; ho er òg parodiert.
Siden 1929 er den innspilt en rekke ganger - først på engelsk, senere også på andre språk inkl. norsk; den er også parodiert.
The Kingston Trio hadde ein særs stor hit med den i 1958 og selde over 6 mill. eksemplar.
The Kingston Trio hadde en meget stor hit med den i 1958 og solgte over 6 mill. eksemplarer.
Ho er òg innspilt av bl.a.
Den er også innspilt av bl.a.
Den 1. maien 1868 vart Thomas G. Dula hengd for mordet på Laura Foster i 1866.
Den 1. mai 1868 ble Thomas G. Dula hengt for mordet på Laura Foster i 1866.
Doola stakk henne i hel med ein kniv, fordi ho hadde vore utru mot han.
Doola stakk henne ihjel med en kniv, fordi hun hadde vært utro mot ham.
Han hadde akkurat vendt attende frå den amerikanske borgarkrigen.
Han hadde akkurat vendt tilbake fra den amerikanske borgerkrigen.
Han var sliten, nedbrutt og i sterk psykisk ubalanse då han begjekk ugjerninga.
Han var sliten, nedbrutt og i sterk psykisk ubalanse da han begikk ugjerningen.
Melodien er eldre enn teksta.
Melodien er eldre enn teksten.
Hartvig Kiran omsette visa til nynorsk i boka Tom Duley og andre viser, 1962.
Hvem som har oversatt denne til norsk er ukjent.
Visa er innspilt på bokmål på albumet Fram frå Glemselen kap.
Hartvig Kiran oversatte den til nynorsk i boka Tom Duley og andre viser, 1962.
8 med Rita Engebretsen og Helge Borglund, men kven som har omsett visa til bokmål er ukjend.
Visa er innspilt på norsk på albumet Frem fra Glemselen kap. 8 med Rita Engebretsen og Helge Borglund.
Thomas Dybdahl og Lillebjørn Nilsen framførde songen live i TV-programmet Store studio i 2009.[1]
Thomas Dybdahl og Lillebjørn Nilsen fremførte sangen live i TV-programmet Store studio i 2009.[1]
Sist på 1970-talet deltok Lillebjørn Nilsen i gruppa Ballade!, beståande av han sjølv, Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad.
Sist på 1970-tallet deltok Lillebjørn Nilsen i gruppa Ballade!, bestående av ham selv, Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad.
Han turnerte òg ofte med Steinar Ofsdal.
Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal.
Slutten av 70-talet og byrjinga av 80-talet vart ein kunstnerisk blomstringstid for Nilsen, som i denne tida «fann tonen» overfor det store publikummet som soloartist, og i særleg grad som Oslos eiga stemme og trubadur.
Slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet ble en kunstnerisk blomstringstid for Nilsen, som i denne tiden «fant tonen» overfor det store publikum som soloartist, og i særlig grad som Oslos egen stemme og trubadur.
Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen starta i 1982 med «Tanta til Beate».
Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate».
Lillebjørn Nilsen danna i 1988 gruppa Gitarkameratene saman med venene og kollegene Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde, eit samarbeid som nyttiggjorde seg av og framheva dei fire herrane sine samla, store og klassiske viserepertoar, og dessutan deira virtuose gitar- og vokalferdigheiter.
Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med vennene Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde, et samarbeid som nyttiggjorde seg og fremhevet de fire herrenes samlede, store og klassiske viserepertoar, samt deres virtuose gitar- og vokalferdigheter.
Dette samarbeidet tok slutt i 1994 etter to suksessfulle plateutgjevingar og omfattande turnear.
Dette samarbeidet tok slutt i 1994 etter to suksessfulle plateutgivelser og omfattende turneer.
Og overraskande tok dei opp att samarbeidet i 2010 med utselde konsertar i dei store byane.
Og overraskende gjenopptatt i 2010 med utsolgte konserter i de store byene.
Som forfattar av Lillebjørns Gitarbok, som sidan 1973 er utkome i eit samla opplag på meir enn 170 000 eksemplar – det høgaste opplaget for nokon musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Noreg nokonsinne – har Lillebjørn Nilsen gjeve eit uvurderlig og eineståande bidrag til utbreiinga av gitarmusikkunsten og visekunsten i Noreg.
Som forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på mer enn 170 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne – har Lillebjørn Nilsen gitt et uvurderlig og enestående bidrag til utbredelsen av gitarmusikkunsten og visekunsten i Norge.
I 2000 låg Lillebjørn Nilsen an til å motta Oslo bys kulturpris, men ei hending på den lukka presse- og politikerbaren Tostrupkjelleren sette ein stoppar for dette.
I 2000 lå Lillebjørn Nilsen an til å motta Oslo bys kulturpris, men en hendelse på den lukkede presse- og politikerbaren Tostrupkjelleren satte en stopper for dette.
Under ein oppheita politisk diskusjon tømde Lillebjørn Nilsen resten av ølglaset sitt over debattmotstandaren sin Vidar Kleppe, på den tida enno medlem av Frp.
Under en opphetet politisk diskusjon tømte Lillebjørn Nilsen resten av ølglasset sitt over sin debattmotstander Vidar Kleppe, på den tiden ennå medlem av FrP.
Til trass for den herskande gentlemen's agreement om at heftige diskusjonar på Tostrupkjelleren ikkje skulle ut i det offentlege, hamna saka likevel på førstesidene.
Til tross for den herskende gentlemen's agreement om at heftige diskusjoner og mindre verdige tildragelser på Tostrupkjelleren ikke skulle se offentlighetens lys, havnet saken allikevel på førstesidene.
Frp sørgde deretter for at kulturprisen til kommunen ikkje gjekk til Lillebjørn Nilsen det året.[1]
Frp sørget deretter for at kommunens kulturpris ikke gikk til Lillebjørn Nilsen det året.[1]
Lillebjørn Nilsens årlege sommarkonsert på Rockefeller i Oslo (midt i juli) har vorte ein fast sommartradisjon for mange.
Lillebjørn Nilsens årlige sommerkonsert på Rockefeller i Oslo (midt i juli) har blitt en fast sommertradisjon for mange.