Frode Iv, nado o 17. de marzo de 1974 en Skotfoss, é un ex-futbolista noruegués, foi o xogador de máis idade en xogar coa selección norueguesa, o máximo anotador da primeira división norueguesa máis vello e das ligas europeas de máximo nivel .[1][2][3][4]
Frode Johnsen (født 17. mars 1974 på Skotfoss i Skien) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte spiss for Odd. Han er tidenes eldste norske landslagsspiller, tidenes eldste toppscorer i Eliteserien og Europa og tidenes eldste målscorer i en europeisk klubbturnering.[1][2][3][4]
Johnsen foi o máximo goleador tres veces: na Tippeligaen en 2001 (empatado con Thorstein Helstad e Clayton Zane), en 2004 e 2013, a última vez con 39 anos.
Johnsen ble toppscorer tre ganger: Delt i Tippeligaen i 2001 (sammen med Thorstein Helstad og Clayton Zane), i 2004 og 2013, den siste gang i en alder av 39 år. Det siste sørget for at han er Europas eldste toppscorer noensinne.
Debutou na máxima división norueguesa en 1999 co Odd Grenland e ao ano seguinte fichou co Rosenborg.
Han debuterte i Tippeligaen i 1999 (for Odd Grenland), og gikk til Rosenborg i 2000.
Nese ano fixo tamén a súa estrea coa selección nacional, coa que xogou 35 partidos e marcou dez goles.
Samme år debuterte han på landslaget, og har til sammen spilt 35 landskamper og scoret 10 mål.
O 16. de xullo de 2006 firmou por 18 meses co equipo xaponés do Nagoya Grampus Eight, e en 2009 pasou ao Shimizu S-Pulse.
16. juli 2006 undertegnet han en 18 måneders kontrakt med japanske Nagoya Grampus Eight. Han ble deretter kjøpt av det japanske fotballlaget Shimizu S-Pulse.
En 2011 volveu ao Odd.[5][6][7]
I 2011 skrev han under en ettårskontrakt med Odd.[5] Kontrakten har blitt forlenget flere ganger, senest i januar 2015.[6][7]
Marcou un total de 86 goles co Odd, o máximo anotador da historia do equipo, xunto con Knut Seland[9]
Han endte totalt på 86 mål for Odd, som gjør han til klubbens mestscorende spiller gjennom historien, sammen med Knut Seland[9]
Thomas Myhre , nado o 16 de outubro de 1973 en Sarpsborg é un ex-futbolista noruegués, porteiro da selección nacional ata 2007.
Thomas Myhre (født 16. oktober 1973 i Sarpsborg) er en tidligere norsk fotballkeeper. Myhre var lenge førstekeeper på det norske landslaget, men mistet plassen etter kampen mot Tyrkia i mars 2007 i EM-kvalifiseringen. Myhre har også spilt i utlandet for flere europeiske klubber.
Traxectoria
Karriere
Comezou a súa carreira no Moss , firmando co primeiro equipo en 1991 e tivo a oportunidade de entrar tamén en 1991 na selección norueguesa sub-21.
Etter å ha startet karrieren i Moss, unntatt ett års utlån til Rygge IL, signerte Myhre for Moss i 1991, hvor han raskt ble førstekeeper, og fikk etterhvert også sjansen på U21-landslaget.
En 1993 fichou co Viking 1993.
Etter to sesonger på Melløs, gikk han til Viking foran 1993-sesongen.
Unha grave lesión no xeonllo fixo que perdese toda a tempada 1996, volveu co seu club a tempada seguinte e en 1997 entrou na Premier League da man do Everton.
En alvorlig kneskade gjorde at Myhre mistet hele 1996-sesongen. Han kom tilbake for fullt sesongen etter, og ble proff i Everton ved sesongslutt.
Myhre fixo un gran traballo como porteiro do Everton, e o seleccionador nacional convocouno por primeira volta no equipo absoluto nun amigable contra Dinamarca en abril de 1998.
Myhre gjorde en god jobb mellom stengene i Everton, og ble belønnet med landslagsdebut i en privatlandskamp mot Danmark i april 1998.
Nese ano foi o porteiro reserva np mundial.
Samme år var han reservemålvakt i den norske VM-troppen.
Xogou toda a liga xogos co Everton na tempada 1998/99 pero por mor dunha lesión ao principio da seguinte tempada perdeu a titularidade, xogou cedido no Birmingham,Tranmere, así como no equipo escocés dos Rangers e noFC Copenhague, co que logrou o título de liga en 2000/01.
Han spilte samtlige ligakamper for Everton i 1998/99-sesongen, men da han ble skadet i begynnelsen av neste sesong, mistet han plassen på laget til Paul Gerrard. Resten av Everton-oppholdet ble preget av benkesliting, og han ble lånt ut til 1. divisjonsklubbene Birmingham og Tranmere, samt skotske Rangers og danske FC København, som han hjalp til seriemesterskap i 2000/01.
Tamén foi o porteiro de Noruega na Eurocopa 2000.
Han var også Norges førstekeeper i Euro 2000.
No verán de 2001 mercouno o club turco Beşiktaş, pero logo dunha soa tempada en Turquía , volveu a Inglaterra fichado polo Sunderland, nas dúas primeiras tempadas xogou como reserva pero tras unha lesión de Mart Poom ao empezar a tempada 2004-05, quedou como porteiro titular, que rematou co ascenso á Premier.
Sommeren 2001 ble Myhre kjøpt av den tyrkiske klubben Beşiktaş, men etter bare én sesong i Tyrkia returnerte han til England, og signerte for Sunderland. Også i Sunderland ble det mye benkesliting de to første sesongene, men da hans konkurrent Mart Poom ble skadet tidlig i 2004/05-sesongen, tok Myhre vare på muligheten, og ble førstekeeper i en sesong som endte med opprykk til Premier League.
Malia todo o club non renovou o seu contrato en 2005. Myhre volveu ao seu país e xogou co Fredrikstad, antes de volver, unha vez máis, a Inglaterra – esta volta co Charlton.
Til tross for godt spill i Sunderland-målet, valgte klubben noe overraskende å ikke fornye Myhres kontrakt da den gikk ut i 2005. Etter dette, vendte Myhre tilbake til hjemlandet, hvor han hadde et kort opphold i Fredrikstad, før han nok en gang returnerte til England – denne gangen til Charlton. Han signerte for klubben i august 2005, og forlenget kontrakten i desember samme år.
Firmou en agosto de 2005 ata o 2010 ao firmar co Viking.
I februar 2007 skrev han under på en kontrakt for Viking ut 2010-sesongen.
Pero en febreiro de 2010 tras discordar co club marchou.
I februar 2010 forlot Myhre imidlertid Viking etter en konflikt mellom ledelsen i klubben og spilleren selv.
Foi un integrante estable da selección nacional, con máis de 50 participacións.
På landslaget var Myhre lenge stabil og hadde over 50 landskamper.
Pero tras dous erros contra Bosnia e Turquía que foron trascendentais para Noruega non clasificar na Eurocopa, o seleccionador decidiu substituílo por Håkon Opdal.
Flere tabber fra Myhre mot Bosnia og Tyrkia førte til at Norge tapte viktige poeng, som ble avgjørende for at laget ikke kvalifiserte seg til EM. Etter disse to kampene ble Myhre erstattet av Håkon Opdal.
Henri Hiro , nado o 1 de xaneiro de 1944 en Moorea e finado o 10. de marzo de 1990, foi un dramaturgo e director de cinema da Polinesia Francesa.
Henri Hiro (født 1. januar 1944 på Moorea, død 10. mars 1990) er en franskpolynesisk dramatiker og filmskaper. Han har vært opptatt av kolonisering og polynesisk identitet og har også engasjert seg politisk.
Hiro estudou teoloxía en Montpellier e volveu para Tahiti en 1972, pero non se ordenou sacerdote.[1] Segundo a súa visión el procedía dunha sociedade colonizada e arelaba volver aos valores tradicionais polinesios,[2] e traballou para promover a lingua tahitiana, así como a cultura e identidade propia.[3]
Hiro studerte teologi i Montpellier. Han vendte tilbake til Tahiti i 1972, men ble ikke prest.[1] I et samfunn i rask endring på grunn av de økonomiske og sosiale konsekvensene av den store utbyggingen i forbindelse med de franske atomprøvesprengningene, lanserte han et ønske om å vende tilbake til tradisjonelle polynesiske verdier,[2] og arbeidet for å fremme tahitisk språk, kultur og identitet.[3]
Hiro tamén se implicou na defensa do medio ambiente por medio da organización Ia ora te natura e na resistencia contra o poder francés, e así en 1975 foi un dos membros fundadores do partido Ia Mana te Nunaa, defensor dun socialismo autoxestionario e con Jacqui Drollet como líder.
Hiro engasjerte seg i miljøvern og ble med i organisasjonen Ia ora te natura, som også engasjerte seg i motstanden mot de franske atomprøvesprengningene. I 1975 var han med å stifte partiet Ia mana te Nuna'a, et radikalt selvstendighetsparti der Jacqui Drollet ble partileder. Hiro arbeidet med kultur, satte opp skrev skuespill og teaterforestillinger, og lagde film.[1]
En 1979 realizou, xunto con Jean L'Hôte, o seu primeiro filme, Le Château, onde se trata da perda de identidade entre os mozos en Tahiti.
I 1979 laget han, sammen med Jean L'Hôte, sin første film, Le Château. Her behandles tap av identitet blant unge på Tahiti.
En Marae de 1983 recreou unha historia real enTe ora, que Hiro realizou con Bruno Tetaria en 1988, é un canto á natureza polinesia, presentando quince especies de árbores aos nenos.[1]
Filmen Marae fra 1983 gjenskapte en historisk kongelig, innsettelseseremoni. Kortfilmserien Te ora, som Hiro laget sammen med Bruno Tetaria i 1988, omhandler polynesisk natur. Femten ulike treslag presenteres for barn.[1]
Notas
Referanser
Personaxes
Rolleliste
Véxase tamén
Eksterne lenker
Argumento
Handling
Un día baixo o sol é un filme noruegués rodado en Galicia, dirixido por Bent Hamer e estreado en 1998.
En dag til i solen er en norsk film fra 1998 av Bent Hamer.
Na súa primeira viaxe ao estranxeiro, Almar chega á costa galega desembarcando en Vigo.
Almar er strandet ved Middelhavet etter at båten han har mønstret på drar fra han.
Busca expertos que lle poidan arranxar o reloxo de ouro que herdou de seu avó e que accidentalmente lle caeu ao mar. Os reloxeiros son lentos e meticulosos, polo que se ve na obriga de permanecer en Galicia durante un tempo.
På sin korte tid på øya knytter han vennskapsbånd med den tvilsomme vagabonden Windy, og opplever kjærligheten for første gang med den lokale ungjenta Marta.
Eric Magnusson como Almar Nicholas Hope como Windy Ingrid Rubio como Marta Luis Cuenca como Reloxeiro 1 Josep Lluís Fonoll como Reloxeiro 2 Pilar Bardem como Gloria El Gran Wyoming Francisco Rabal Alfonso Vallejo
Rolle Skuespiller Almar Eric Magnusson Windy Nicholas Hope Marta Ingrid Rubio Urmaker 1 Luis Cuenca Urmaker 2 Josep Lluís Fonoll Gloria Pilar Bardem El Gran Wyoming Francisco Rabal Alfonso Vallejo
Un día baixo o sol
En dag til i solen
Hjem til jul é unha serie de televisión norueguesa de comedia romántica estreada en 2019, producida por Netflix e The Oslo Company.
Hjem til jul (engelsk tittel: Home for Christmas) er en norsk romantisk komedieserie fra 2019, produsert for Netflix av The Oslo Company.[1] Hjem til jul er Netflix' første norske serie.[2] Serien er skapt av Per-Olav Sørensen, og han har skrevet manuset sammen med Fredrik Høyer, Miriam Larsen, Mattis Herman Nyquist og Julie Skaufel. Serien er basert på en idé av Amir Shaheen og Kristian Andersen.[3] Ida Elise Broch spiller hovedrollen som Johanne. Serien består av seks episoder og hadde premiere på Netflix 5. desember 2019.
Estela Doiro Rodríguez, nado o 28. De decembro de 1990 en A Guarda) é un galega de balonmán xogador, que xoga para o club Atlético Guardés e o español kvinnelandslaget.
Estela Doiro Rodríguez (født 28. desember 1990 i A Guarda) er en spansk håndballspiller, som spiller for den spanske klubben Atlético Guardés og det spanske kvinnelandslaget.
.
Vestbanestasjonen er et kulturminne og har nummer 86172 i Riksantikvarens kulturminnebase.
A Estación do Oeste de Oslo, en noruegués Vestbanestasjonen e frecuentemente abreviada en Vestbanen, é unha antiga estación de ferrocarril de Oslo, construída en 1872 e que estivo en funcionamento ata 1989, como estación da liña Drammen.
Vestbanestasjonen (i dagligtale omtalt som Vestbanen), Brynjulf Bulls plass 1 i Oslo, ble oppført i 1872 og var stasjonsbygning for Drammenbanen fram til 1989.
Edificio
Stasjonsbygningen
O edifico da estación deseñouno o arquitecto Georg Andreas Bull nun estilo italianizante e construído como un edificio en ladrillo con revocadura.
Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull i historisme. Den er oppført i pusset teglstein.
A fachada que dá á praza do Concello está flanqueada por dúas torres baixas e as portas e as fiestras presentan forma arqueada.
Fasaden mot Rådhusplassen med sine to lave tårn står diagonalt i forhold til bygningens hovedretning. Vinduer og inngangsdører har buet overdekning.
Dende 2005 o edificio alberga o Centro do Nobel da Paz Nobel da paz e para fins comerciais.
Bygningen huser bl.a Nobels Fredssenter og benyttes forøvrig til næringslivsformål.
.
Vestbanestasjonen vender mot Rådhusplassen.
Silje Nergaard, nada en Steinkjer o 19 de xuño de 1966 en Steinkjer, é unha vocalista e compositora de jazz norueguesa.
Silje Nergaard (født 19. juni 1966 i Steinkjer) er en norsk jazzvokalist og låtskriver.
Silje Nergaard medrou en Hamar[1] e pola súa nai familiarizouse coa música de Stan Getz e João Gilberto aínda que tamén lle gustaba ABBA e Al Jarreau.
Silje Nergaard vokste opp på Hamar[3] og ble gjennom moren tidlig kjent med musikken til Stan Getz og João Gilberto. Hun var også begeistret for ABBA og Al Jarreau.
Con 16 anos subiu ao escenario onde a banda deJaco Pastorius realizaba unha jam session durante o festival de jazz de Molde e a pensa fíxose eco da súa interpretación.
Hun ga Jarreau en rose på konserten i Oslo Konserthus i 1981. Da hun var 16 år gikk hun opp på scenen der Jaco Pastorius sitt tidligere band hadde jamsession under Molde Jazzfestival, og ble dermed oppdaget av pressen.
Despois Pat Metheny axudouna a a obter o seu primeiro contrato cunha discográfica e fíxose coñecida internacionalmente, especialmente no Xapón, co álbum Tell Me Where You're Going (1990), que logrou o primeiro lugar nas listas da radio xaponesa.
Etter at Pat Metheny hadde hjulpet henne til å få sin første platekontrakt ble hun internasjonalt kjent, særlig i Japan. Platen «Tell Me Where You're Going», der Metheny også var med, nådde førsteplass på japanske radiolister.
Con Al Jarreau, gravou o dueto "We Should Be Happier By Now", que apareceu no seu álbum compilatorio Be still my heart - The Essential de 2005.
Med Al Jarreau spilte hun inn duetten «We Should Be Happier By Now», utgitt på hennes samleplate «Be still my heart - The Essential» fra 2005.