Jonas Gahr Støre (fødd 25. august 1960) er ein norskur politikari.
Jonas Gahr Støre (fødd 25. august 1960) er ein norsk politikar og har vore leiar i Arbeidarpartiet sidan 14. juni 2014.
Hann er forsætisráðharri í Noregi siðan 2021, og leiðari av Arbeiðaraflokkinum siðan 14. juni 2014.
Han blei statsminister i Noreg etter valet i 2021. Frå 17. oktober 2005 var han utanriksminister i regjeringa Stoltenberg II. Frå september 2012 fekk han stillinga som helseminister i same regjeringa.
Bakgrund
Bakgrunn
Støre varð føddur í Oslo, og er sonur av Ulf Jonas Støre og Unni Gahr.[1] Hann gjørdist studentur frá Institut d'études politiques de Paris í Fraklandi frá 1981 til 1985.[2] Frá 1986 til 1989 var hann doktorsnemi við Harvard Law School.
Støre blei fødd i Oslo som son av skipsreiaren Ulf Jonas Støre og hustrua Unni Gahr.[1] Han gjekk på Marinens befalskole ved Sjøkrigsskolen i Bergen i 1979 til 1981, før han deretter tok utdanninga som statsvitar med spesialisering i historie og sosialøkonomi ved Institut d'études politiques de Paris i Frankrike frå 1981 til 1985.[2] Støre talar fylgjeleg flytande fransk. Han blei også teken opp som doktorgradsstudent ved London School of Economics, men slutta etter fåe veker. I staden underviste han ved Harvard Law School i 1986, og arbeidde deretter som forskar ved Bedriftsøkonomisk Institutt frå 1986 til 1989.
Støre var uttanríkisráðharri í stjórnunum Jens Stoltenbergs 2. stjórn frá 17. oktober 2005 til 21. september 2012, og heilsumálaráðharri frá 21. september 2012 til 16. oktober 2013.[1] Hin 14. oktober 2021 varð Støre útnevndur til forsætisráðharri í Noregi.
Under EØS-forhandlingane tidleg på 1990-talet var Gahr Støre spesialrådgjevar for Gro Harlem Brundtland og aktiv deltakar i utforminga og forhandlinga av avtalen. Seinare blei han ekspedisjonssjef i Utanriksdepartementet. I 1998 blei Støre eksekutivdirektør (stabssjef) ved Gro Harlem Brundtland sitt kontor i Verdshelseorganisasjonen (WHO).[3]
1 2 "Jonas Gahr Støre". Stortinget.no. https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=jgs. ↑ "Jonas Gahr Støre", Arbeiderpartiet (in Norwegian Bokmål), retrieved 2022-09-24
↑ «Biografi: Støre, Jonas Gahr», Stortinget (på norsk), 9. november 2021, henta 24. september 2022 ↑ «Jonas Gahr Støre», Arbeiderpartiet (på norsk bokmål), henta 24. september 2022 ↑ kontor, Statsministerens (14. oktober 2021), «Statsminister Jonas Gahr Støre», Regjeringen.no (på norsk), henta 24. september 2022 ↑ Garvik, Olav (28. desember 2021). «Jonas Gahr Støre».
Slættaratindur er hægsta fjall í Føroyum. Hann røkkur upp á 880 m.[1]
Slættaratindur er det høgaste fjellet på Færøyane og er 880 meter høgt.[1]
Eystursíðan er brøtt. Vanliga gøtan niðan á Slættaratind er av Eiðisskarði niðan undir tindin.
Austsida er bratt.
So verður gingið runt um tindin vestur og norður um og eystur móti tromini. Har er best er at koma niðan á tindin. Tað slepst tó upp sunnanifrá eisini, men har er meiri illgongt.
Vanligste stien opp til Slættaratindur er frå Eiðisskarði.
Norðanfyri er næsthægsta fjall í Føroyum, Gráfelli.
Nordanfor Slættaratindur er det nest høgaste fjellet på Færøyane, kalla Gráfelli.
Eystanfyri liggur bygdin Funningur og vestanfyri er Eiði
Austanfor ligg bygda Funningur og vestanfor ligg Eiði.
Keldur
Kjelder
Fjøllini Gráfelli og Slættaratindur og bygdin Funningur.
Fjella Gráfelli og Slættaratindur og bygda Funningur.
Gráfelli (longst burtur), Krákan (lítli tindurin í miðjuni) og Manssetur (fjallið longst til vinstru), sæð av Eiði.
Gráfelli (lengst vekke), Krákan (lille toppen i midten) og Manssetur (fjellet lengst til venstre), sett frå Eiði.
Gráfelli er næsthægsta fjall í Føroyum.
Gráfelli er det nest høgaste fjellet på Færøyane.
Tað er norðast í Eysturoynni millum Eiði, Funning og Gjáar, beint norðanfyri Slættaratind, sum er Føroya hægsta fjall.
Det ligg nord på Eysturoy mellom bygdene Eiði, Funning og Gjáar. Det ligg òg på nordsida av Slættaratind, som er det høgaste fjellet på Færøyane.
Gráfelli er 857 m høgt.
Gráfelli er 857 meter høgt.
Vestur úr Gráfelli er ein lítil tindur, ið kallast Krákan.
Vest frå Gráfelli er ein liten topp med namn Krákan.
Skarðið millum Slættaratind og Gráfelli kallast Bláaberg og er í 640 metra hædd.
Gapet mellom Slættaratind og Gráfelli vert kalla Bláaberg og er på 640 meters høgde.
Sjóvar kommuna, kommuna í Føroyum.
Sjóvar kommuna er ein kommune på Færøyane.
Sjóvar kommuna fevnir um bygdirnar Strendur, Innan Glyvur, Kolbanargjógv, Morskranes og Selatrað.
Han femner bygdene Strendur, Innan Glyvur, Kolbanargjógv, Morskranes og Selatrað.
Í kommununi búgva 1.043 fólk (48 % konufólk), harav 817 á Strondum (jan. 2005).
Det bur 1.043 menneske i kommunen, der 817 av dei bur i bygda Strendur.
Tann gamla Sjóvar sókn fevndi um bygdirnar Selatrað, Strendur, Skála og Skálafjørð.
Det gamle Sjóvar sókn femnde om bygdene Selatrað, Strendur, Skála og Skálafjørð.
Av hesum bygdum er Skálafjørður tann yngsta.
Av desse bygdene er Skálafjørður den yngste.
Hon er bygd onkuntíð í 1600-árunum.
Ho vart bygd ei tid på 1600-talet.
Fyri stívliga 100 árum síðan komu niðursetubygdirnar Morskranes og Innan Glyvur afturat.
For ein 100 år sidan kom i tillegg nybygdene Morskranes og Innan Glyvur. Den nyaste bygda er Kolbanargjógv som kom for ein 60 år sidan.
Tann nýggjasta niðursetubygdin er Kolbanargjógv sum kom fyri góðum 60 árum síðan.
Namnet på kommunen kjem frå det gamle Sjóvar sokn, eit kyrkjesokn der grenda Sjógv i Strendur var sentrum.
Hestfjørður er millum Hestoy og Streymoy.
Hestfjørður er ein fjord på Færøyane mellom Hestoy og Streymoy.
Havalda setir lítið inn á Hestfjørð, men hart rák, ójavnt dýpi og meldur í streyminum ger, at har ofta er óslætt.
Det ligg 8 km vest for hovudstaden Tórshavn. Varierande og tidvis sterk straum, inkludert ujamn djupn i fjorden, gjer at havet i området ofte er ustabilt.
Millum Hest og Koltur vestanfyri og Streymoynna eystanfyri er Hestfjørður.
Mellom Hestur og Koltur på vestsida og Streymoy på austsida ligg Hestfjørður.
Kollafjørður er djúpur fjørður á eystursíðuni á Streymoynni. Kollafjørður er eisini navnið á einari av bygdunum sum liggja við fjørðin.
Kollafjørður er ein djup fjord på austsida av Streymoy.
Á suðursíðuni á fjørðinum liggja bygdirnar Signabøur og inni móti fjarðarbotninum Oyrareingir.
Kollafjørður er òg namnet på ei av bygdene som ligg ved fjorden.
Á suðursíðuni eru hesi støð: Úti á Sperm, Suðuri í Bø, á Signabø. Markið millum Signabø og Oyrareingir er Tryggjaðaráin. So koma vit til Oyrareingir v.m.
På sørsida av fjorden ligg bygdene Signabøur og inn mot fjordbotnen ligg Oyrareingir.
Slóðir úteftir
Eksterne lenkjer
Landafrøði
Geografi
Kirkjan.
Kyrkja
Kollafjørður verður ofta róptur landsins longsta bygd. Av Signabø og norður í Sund eru 8,5 km.
Kollafjørður vert ofte nemnd som Færøyane si lengste bygd.
Tá er Kollfjarðardalur av Hólmanum og fram á Hvilvt ikki íroknaður.
Frå Signabø og til nord i Sund er det 8,5 km.
Hetta strekkið er 3 km. Fjørðurin sjálvur, sum bygdin ber navnið eftir, er 4,5 km innan av Hólma og út á Kjalnestanga.
Då er det 3 km lange strekket ved Kollfjardhardalur frå Hólmanum og fram til Hvilvt ikkje medrekna.
Kollafjørður er 51 merkur, sum svarar til 38 km2. Tær 50 merkurnar eru landsjørð, meðan bert tann eina er ogn. Hagin ber umleið 1500 seyðir.
Fjorden sjølv, som bygda ber namnet etter, er 4,5 km inn frå Hólma og ut til Kjalnestanga.
Bert tveir av bóndagørðunum hava mjólkneyt - eini 80 mjólkneyt tilsamans – á Oyrareingjum og frammi í Dal.
Graslandet rundt er mat for omkring 1500 sauar.
Á norðursíðuni liggur bygdin Kollafjørður.
På nordsida ligg bygda Kollafjørður.
Norðan fyri Kjalnes út móti Tangafirði kallast bygdin Norðuri í Sundum. Kollafjørður verður roknaður upp í Norðurstreymoy, men hoyrir nú til Tórshavnar kommunu.
Nordanfor Kjalnes ut mot Tangafirði, så vert bygda kalla Norðuri í Sundum.
Bygdin Kollafjørður er á norðaru síðu á Kollafirði. Hon var fyrr deild í fleiri býlingar, men er nú mestsum samanbygd.
Kollafjørður er rekna for å vera i Norðurstreymoy, men han høyrer nå til Tórshavnar kommuna.
Nakrir av býlingunum eru: á Langasandi, við Kópastein, á Lygnnesi, í Líðini, við Sjógv, í Homrum, á Todnesi, á Miðgerði, á Kjalnesi og norðuri í Sundum.
Bygda Kollafjørður er på den nordre sida av Kollafirði.
Kollur, barnaróður dreingir, 5-mannafar.
Frå barneromeisterskap for gutar
Í Kollafirði er eitt ítróttarfelag, sum eitur KÍF, tað er stytting fyri Kollafjarðar Ítróttarfelag.
I Kollafjørður er dei ei idrettsforening kalla Kollafjarðar Ítróttarfelag, forkorta KÍF.
KÍF íðkar hondbólt, flogbólt og kappróður.[2]
KÍF held på med handball, fotball og kapproing.[1]
Triðja hvørt ár er stevna við FM kappróðri í Kollafirði.[3] Henda stevna verður nevnd Sundalagsstevna. Hinar bygdirnar, sum skiftast til at hasa Sundalagsstevnuna eru Hósvík og Hvalvík.
Kvart tredje år er det landsmesterskap i kapproing i Kollafjørður,[1] kalla Sundalagsstevna.
Gróthúsvatn er vatn í Føroyum í Sandoynni, 0,2 km² til víddar.
Gróthúsvatn er eit vatn på øya Sandoy på Færøyane, rett vestanfor Sandsbygd.