Untitled Document

# la/Latin.xml.gz
# no/Norwegian.xml.gz

(src)="b.GEN.1.1.1">in principio creavit Deus caelum et terram
(trg)="b.GEN.1.1.1"> I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden .

(src)="b.GEN.1.2.1">terra autem erat inanis et vacua et tenebrae super faciem abyssi et spiritus Dei ferebatur super aquas
(trg)="b.GEN.1.2.1"> Og jorden var øde og tom , og det var mørke over det store dyp , og Guds Ånd svevde over vannene .

(src)="b.GEN.1.3.1">dixitque Deus fiat lux et facta est lux
(trg)="b.GEN.1.3.1"> Da sa Gud : Det bli lys !
(trg)="b.GEN.1.3.2"> Og det blev lys .

(src)="b.GEN.1.4.1">et vidit Deus lucem quod esset bona et divisit lucem ac tenebras
(trg)="b.GEN.1.4.1"> Og Gud så at lyset var godt , og Gud skilte lyset fra mørket .

(src)="b.GEN.1.5.1">appellavitque lucem diem et tenebras noctem factumque est vespere et mane dies unus
(trg)="b.GEN.1.5.1"> Og Gud kalte lyset dag , og mørket kalte han natt .
(trg)="b.GEN.1.5.2"> Og det blev aften , og det blev morgen , første dag .

(src)="b.GEN.1.6.1">dixit quoque Deus fiat firmamentum in medio aquarum et dividat aquas ab aquis
(trg)="b.GEN.1.6.1"> Og Gud sa : Det bli en hvelving midt i vannene , og den skal skille vann fra vann .

(src)="b.GEN.1.7.1">et fecit Deus firmamentum divisitque aquas quae erant sub firmamento ab his quae erant super firmamentum et factum est ita
(trg)="b.GEN.1.7.1"> Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen , fra vannet som er over hvelvingen .
(trg)="b.GEN.1.7.2"> Og det blev så .

(src)="b.GEN.1.8.1">vocavitque Deus firmamentum caelum et factum est vespere et mane dies secundus
(trg)="b.GEN.1.8.1"> Og Gud kalte hvelvingen himmel .
(trg)="b.GEN.1.8.2"> Og det blev aften , og det blev morgen , annen dag .

(src)="b.GEN.1.9.1">dixit vero Deus congregentur aquae quae sub caelo sunt in locum unum et appareat arida factumque est ita
(trg)="b.GEN.1.9.1"> Og Gud sa : Vannet under himmelen samle sig til ett sted , og det blev så .

(src)="b.GEN.1.10.1">et vocavit Deus aridam terram congregationesque aquarum appellavit maria et vidit Deus quod esset bonum
(trg)="b.GEN.1.10.1"> Og Gud kalte det tørre land jord , og vannet som hadde samlet sig , kalte han hav .
(trg)="b.GEN.1.10.2"> Og Gud så at det var godt .

(src)="b.GEN.1.11.1">et ait germinet terra herbam virentem et facientem semen et lignum pomiferum faciens fructum iuxta genus suum cuius semen in semet ipso sit super terram et factum est ita
(trg)="b.GEN.1.11.1"> Og Gud sa : Jorden bære frem gress , urter som sår sig , frukttrær som bærer frukt med deres frø i , på jorden , hvert efter sitt slag .
(trg)="b.GEN.1.11.2"> Og det blev så .

(src)="b.GEN.1.12.1">et protulit terra herbam virentem et adferentem semen iuxta genus suum lignumque faciens fructum et habens unumquodque sementem secundum speciem suam et vidit Deus quod esset bonum
(trg)="b.GEN.1.12.1"> Og jorden bar frem gress , urter som sår sig , hver efter sitt slag , og trær som bærer frukt med deres frø i , hvert efter sitt slag .
(trg)="b.GEN.1.12.2"> Og Gud så at det var godt .

(src)="b.GEN.1.13.1">factumque est vespere et mane dies tertius
(trg)="b.GEN.1.13.1"> Og det blev aften , og det blev morgen , tredje dag .

(src)="b.GEN.1.14.1">dixit autem Deus fiant luminaria in firmamento caeli ut dividant diem ac noctem et sint in signa et tempora et dies et annos
(trg)="b.GEN.1.14.1"> Og Gud sa : Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten !
(trg)="b.GEN.1.14.2"> Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år .

(src)="b.GEN.1.15.1">ut luceant in firmamento caeli et inluminent terram et factum est ita
(trg)="b.GEN.1.15.1"> Og de skal være til lys på himmelhvelvingen , til å lyse over jorden .
(trg)="b.GEN.1.15.2"> Og det blev så .

(src)="b.GEN.1.16.1">fecitque Deus duo magna luminaria luminare maius ut praeesset diei et luminare minus ut praeesset nocti et stellas
(trg)="b.GEN.1.16.1"> Og Gud gjorde de to store lys , det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten , og stjernene .

(src)="b.GEN.1.17.1">et posuit eas in firmamento caeli ut lucerent super terram
(trg)="b.GEN.1.17.1"> Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

(src)="b.GEN.1.18.1">et praeessent diei ac nocti et dividerent lucem ac tenebras et vidit Deus quod esset bonum
(trg)="b.GEN.1.18.1"> og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket .
(trg)="b.GEN.1.18.2"> Og Gud så at det var godt .

(src)="b.GEN.1.19.1">et factum est vespere et mane dies quartus
(trg)="b.GEN.1.19.1"> Og det blev aften , og det blev morgen , fjerde dag .

(src)="b.GEN.1.20.1">dixit etiam Deus producant aquae reptile animae viventis et volatile super terram sub firmamento caeli
(trg)="b.GEN.1.20.1"> Og Gud sa : Det vrimle av liv i vannet , og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen !

(src)="b.GEN.1.21.1">creavitque Deus cete grandia et omnem animam viventem atque motabilem quam produxerant aquae in species suas et omne volatile secundum genus suum et vidit Deus quod esset bonum
(trg)="b.GEN.1.21.1"> Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig , som det vrimler av i vannet , hvert efter sitt slag , og alle vingede fugler , hver efter sitt slag .
(trg)="b.GEN.1.21.2"> Og Gud så at det var godt .

(src)="b.GEN.1.22.1">benedixitque eis dicens crescite et multiplicamini et replete aquas maris avesque multiplicentur super terram
(trg)="b.GEN.1.22.1"> Og Gud velsignet dem og sa : Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet , og fuglene skal bli tallrike på jorden !

(src)="b.GEN.1.23.1">et factum est vespere et mane dies quintus
(trg)="b.GEN.1.23.1"> Og det blev aften , og det blev morgen , femte dag .

(src)="b.GEN.1.24.1">dixit quoque Deus producat terra animam viventem in genere suo iumenta et reptilia et bestias terrae secundum species suas factumque est ita
(trg)="b.GEN.1.24.1"> Og Gud sa : Jorden la fremgå levende vesener , hvert efter sitt slag , fe , kryp og ville dyr , hvert efter sitt slag !
(trg)="b.GEN.1.24.2"> Og det blev så .

(src)="b.GEN.1.25.1">et fecit Deus bestias terrae iuxta species suas et iumenta et omne reptile terrae in genere suo et vidit Deus quod esset bonum
(trg)="b.GEN.1.25.1"> Og Gud gjorde de ville dyr , hvert efter sitt slag , og feet efter sitt slag og alt jordens kryp , hvert efter sitt slag .
(trg)="b.GEN.1.25.2"> Og Gud så at det var godt .

(src)="b.GEN.1.26.1">et ait faciamus hominem ad imaginem et similitudinem nostram et praesit piscibus maris et volatilibus caeli et bestiis universaeque terrae omnique reptili quod movetur in terra
(trg)="b.GEN.1.26.1"> Og Gud sa : La oss gjøre mennesker i vårt billede , efter vår lignelse , og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden .

(src)="b.GEN.1.27.1">et creavit Deus hominem ad imaginem suam ad imaginem Dei creavit illum masculum et feminam creavit eos
(trg)="b.GEN.1.27.1"> Og Gud skapte mennesket i sitt billede , i Guds billede skapte han det ; til mann og kvinne skapte han dem .

(src)="b.GEN.1.28.1">benedixitque illis Deus et ait crescite et multiplicamini et replete terram et subicite eam et dominamini piscibus maris et volatilibus caeli et universis animantibus quae moventur super terram
(trg)="b.GEN.1.28.1"> Og Gud velsignet dem og sa til dem : Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder , og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden !

(src)="b.GEN.1.29.1">dixitque Deus ecce dedi vobis omnem herbam adferentem semen super terram et universa ligna quae habent in semet ipsis sementem generis sui ut sint vobis in escam
(trg)="b.GEN.1.29.1"> Og Gud sa : Se , jeg gir eder alle urter som sår sig , alle som finnes på jorden , og alle trær med frukt som sår sig ; de skal være til føde for eder .

(src)="b.GEN.1.30.1">et cunctis animantibus terrae omnique volucri caeli et universis quae moventur in terra et in quibus est anima vivens ut habeant ad vescendum et factum est ita
(trg)="b.GEN.1.30.1"> Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden , alt som det er livsånde i , gir jeg alle grønne urter å ete .
(trg)="b.GEN.1.30.2"> Og det blev så .

(src)="b.GEN.1.31.1">viditque Deus cuncta quae fecit et erant valde bona et factum est vespere et mane dies sextus
(trg)="b.GEN.1.31.1"> Og Gud så på alt det han hadde gjort , og se , det var såre godt .
(trg)="b.GEN.1.31.2"> Og det blev aften , og det blev morgen , sjette dag .

(src)="b.GEN.2.1.1">igitur perfecti sunt caeli et terra et omnis ornatus eorum
(trg)="b.GEN.2.1.1"> Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt .

(src)="b.GEN.2.2.1">conplevitque Deus die septimo opus suum quod fecerat et requievit die septimo ab universo opere quod patrarat
(trg)="b.GEN.2.2.1"> Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort , og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort .

(src)="b.GEN.2.3.1">et benedixit diei septimo et sanctificavit illum quia in ipso cessaverat ab omni opere suo quod creavit Deus ut faceret
(trg)="b.GEN.2.3.1"> Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den ; for på den hvilte han fra all sin gjerning , den som Gud gjorde da han skapte .

(src)="b.GEN.2.4.1">istae generationes caeli et terrae quando creatae sunt in die quo fecit Dominus Deus caelum et terram
(trg)="b.GEN.2.4.1"> Dette er himmelens og jordens historie , da de blev skapt , den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel :

(src)="b.GEN.2.5.1">et omne virgultum agri antequam oreretur in terra omnemque herbam regionis priusquam germinaret non enim pluerat Dominus Deus super terram et homo non erat qui operaretur terram
(trg)="b.GEN.2.5.1"> Det var ennu ingen markens busk på jorden , og ingen markens urt var ennu vokset frem ; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden , og der var intet menneske til å dyrke jorden .

(src)="b.GEN.2.6.1">sed fons ascendebat e terra inrigans universam superficiem terrae
(trg)="b.GEN.2.6.1"> Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate .

(src)="b.GEN.2.7.1">formavit igitur Dominus Deus hominem de limo terrae et inspiravit in faciem eius spiraculum vitae et factus est homo in animam viventem
(trg)="b.GEN.2.7.1"> Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese ; og mennesket blev til en levende sjel .

(src)="b.GEN.2.8.1">plantaverat autem Dominus Deus paradisum voluptatis a principio in quo posuit hominem quem formaverat
(trg)="b.GEN.2.8.1"> Og Gud Herren plantet en have i Eden , i Østen , og der satte han mennesket som han hadde dannet .

(src)="b.GEN.2.9.1">produxitque Dominus Deus de humo omne lignum pulchrum visu et ad vescendum suave lignum etiam vitae in medio paradisi lignumque scientiae boni et mali
(trg)="b.GEN.2.9.1"> Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden , prektige å se til og gode å ete av , og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt .

(src)="b.GEN.2.10.1">et fluvius egrediebatur de loco voluptatis ad inrigandum paradisum qui inde dividitur in quattuor capita
(trg)="b.GEN.2.10.1"> Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven ; og siden delte den sig i fire strømmer .

(src)="b.GEN.2.11.1">nomen uni Phison ipse est qui circuit omnem terram Evilat ubi nascitur aurum
(trg)="b.GEN.2.11.1"> Den første heter Pison ; det er den som løper omkring hele landet Havila , der hvor det er gull .

(src)="b.GEN.2.12.1">et aurum terrae illius optimum est ibique invenitur bdellium et lapis onychinus
(trg)="b.GEN.2.12.1"> Og gullet i dette land er godt ; der er bdellium * og onyks-stenen . / { * et slags velluktende gummi . }

(src)="b.GEN.2.13.1">et nomen fluvio secundo Geon ipse est qui circuit omnem terram Aethiopiae
(trg)="b.GEN.2.13.1"> Den annen elv heter Gihon ; det er den som løper omkring hele landet Kus .

(src)="b.GEN.2.14.1">nomen vero fluminis tertii Tigris ipse vadit contra Assyrios fluvius autem quartus ipse est Eufrates
(trg)="b.GEN.2.14.1"> Den tredje elv heter Hiddekel ; det er den som går østenfor Assur .
(trg)="b.GEN.2.14.2"> Og den fjerde elv er Frat .

(src)="b.GEN.2.15.1">tulit ergo Dominus Deus hominem et posuit eum in paradiso voluptatis ut operaretur et custodiret illum
(trg)="b.GEN.2.15.1"> Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den .

(src)="b.GEN.2.16.1">praecepitque ei dicens ex omni ligno paradisi comede
(trg)="b.GEN.2.16.1"> Og Gud Herren bød mennesket : Du må fritt ete av alle trær i haven ;

(src)="b.GEN.2.17.1">de ligno autem scientiae boni et mali ne comedas in quocumque enim die comederis ex eo morte morieris
(trg)="b.GEN.2.17.1"> men treet til kunnskap om godt og ondt , det må du ikke ete av ; for på den dag du eter av det , skal du visselig dø .

(src)="b.GEN.2.18.1">dixit quoque Dominus Deus non est bonum esse hominem solum faciamus ei adiutorium similem sui
(trg)="b.GEN.2.18.1"> Og Gud Herren sa : Det er ikke godt at mennesket er alene ; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like .

(src)="b.GEN.2.19.1">formatis igitur Dominus Deus de humo cunctis animantibus terrae et universis volatilibus caeli adduxit ea ad Adam ut videret quid vocaret ea omne enim quod vocavit Adam animae viventis ipsum est nomen eius
(trg)="b.GEN.2.19.1"> Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen , og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem ; og som mennesket kalte hver levende skapning , så skulde den hete .

(src)="b.GEN.2.20.1">appellavitque Adam nominibus suis cuncta animantia et universa volatilia caeli et omnes bestias terrae Adam vero non inveniebatur adiutor similis eius
(trg)="b.GEN.2.20.1"> Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr ; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like .

(src)="b.GEN.2.21.1">inmisit ergo Dominus Deus soporem in Adam cumque obdormisset tulit unam de costis eius et replevit carnem pro ea
(trg)="b.GEN.2.21.1"> Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket , og mens han sov , tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt .

(src)="b.GEN.2.22.1">et aedificavit Dominus Deus costam quam tulerat de Adam in mulierem et adduxit eam ad Adam
(trg)="b.GEN.2.22.1"> Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket , en kvinne og ledet henne til mennesket .

(src)="b.GEN.2.23.1">dixitque Adam hoc nunc os ex ossibus meis et caro de carne mea haec vocabitur virago quoniam de viro sumpta est
(trg)="b.GEN.2.23.1"> Da sa mennesket : Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt ; hun skal kalles manninne , for av mannen er hun tatt .

(src)="b.GEN.2.24.1">quam ob rem relinquet homo patrem suum et matrem et adherebit uxori suae et erunt duo in carne una
(trg)="b.GEN.2.24.1"> Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru , og de skal være ett kjød .

(src)="b.GEN.2.25.1">erant autem uterque nudi Adam scilicet et uxor eius et non erubescebant
(trg)="b.GEN.2.25.1"> Og de var nakne både Adam og hans hustru , men bluedes ikke .

(src)="b.GEN.3.1.1">sed et serpens erat callidior cunctis animantibus terrae quae fecerat Dominus Deus qui dixit ad mulierem cur praecepit vobis Deus ut non comederetis de omni ligno paradisi
(trg)="b.GEN.3.1.1"> Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort , og den sa til kvinnen : Har Gud virkelig sagt : I skal ikke ete av noget tre i haven ?

(src)="b.GEN.3.2.1">cui respondit mulier de fructu lignorum quae sunt in paradiso vescemur
(trg)="b.GEN.3.2.1"> Og kvinnen sa til slangen : Vi kan ete av frukten på trærne i haven ;

(src)="b.GEN.3.3.1">de fructu vero ligni quod est in medio paradisi praecepit nobis Deus ne comederemus et ne tangeremus illud ne forte moriamur
(trg)="b.GEN.3.3.1"> men om frukten på det tre som er midt i haven , har Gud sagt : I skal ikke ete av den og ikke røre ved den , for da skal I dø .

(src)="b.GEN.3.4.1">dixit autem serpens ad mulierem nequaquam morte moriemini
(trg)="b.GEN.3.4.1"> Da sa slangen til kvinnen : I skal visselig ikke dø ;

(src)="b.GEN.3.5.1">scit enim Deus quod in quocumque die comederitis ex eo aperientur oculi vestri et eritis sicut dii scientes bonum et malum
(trg)="b.GEN.3.5.1"> for Gud vet at på den dag I eter av det , skal eders øine åpnes , og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt .

(src)="b.GEN.3.6.1">vidit igitur mulier quod bonum esset lignum ad vescendum et pulchrum oculis aspectuque delectabile et tulit de fructu illius et comedit deditque viro suo qui comedit
(trg)="b.GEN.3.6.1"> Og kvinnen så at treet var godt å ete av , og at det var en lyst for øinene , og at det var et prektig tre , siden en kunde få forstand av det , og hun tok av frukten og åt ; og hun gav sin mann med sig , og han åt .

(src)="b.GEN.3.7.1">et aperti sunt oculi amborum cumque cognovissent esse se nudos consuerunt folia ficus et fecerunt sibi perizomata
(trg)="b.GEN.3.7.1"> Da blev begges øine åpnet , og de blev var at de var nakne , og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet .

(src)="b.GEN.3.8.1">et cum audissent vocem Domini Dei deambulantis in paradiso ad auram post meridiem abscondit se Adam et uxor eius a facie Domini Dei in medio ligni paradisi
(trg)="b.GEN.3.8.1"> Og de hørte Gud Herren som vandret i haven , da dagen var blitt kjølig ; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven .

(src)="b.GEN.3.9.1">vocavitque Dominus Deus Adam et dixit ei ubi es
(trg)="b.GEN.3.9.1"> Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham : Hvor er du ?

(src)="b.GEN.3.10.1">qui ait vocem tuam audivi in paradiso et timui eo quod nudus essem et abscondi me
(trg)="b.GEN.3.10.1"> Og han svarte : Jeg hørte dig i haven ; da blev jeg redd , fordi jeg var naken , og jeg skulte mig .

(src)="b.GEN.3.11.1">cui dixit quis enim indicavit tibi quod nudus esses nisi quod ex ligno de quo tibi praeceperam ne comederes comedisti
(trg)="b.GEN.3.11.1"> Da sa han : Hvem har sagt dig at du er naken ?
(trg)="b.GEN.3.11.2"> Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av ?

(src)="b.GEN.3.12.1">dixitque Adam mulier quam dedisti sociam mihi dedit mihi de ligno et comedi
(trg)="b.GEN.3.12.1"> Og Adam sa : Kvinnen som du gav mig til å være hos mig , hun gav mig av treet , og jeg åt .

(src)="b.GEN.3.13.1">et dixit Dominus Deus ad mulierem quare hoc fecisti quae respondit serpens decepit me et comedi
(trg)="b.GEN.3.13.1"> Da sa Gud Herren til kvinnen : Hvad er det du har gjort !
(trg)="b.GEN.3.13.2"> Og kvinnen sa : Slangen dåret mig , og jeg åt .

(src)="b.GEN.3.14.1">et ait Dominus Deus ad serpentem quia fecisti hoc maledictus es inter omnia animantia et bestias terrae super pectus tuum gradieris et terram comedes cunctis diebus vitae tuae
(trg)="b.GEN.3.14.1"> Da sa Gud Herren til slangen : Fordi du gjorde dette , så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr .
(trg)="b.GEN.3.14.2"> På din buk skal du krype , og støv skal du ete alle ditt livs dager .

(src)="b.GEN.3.15.1">inimicitias ponam inter te et mulierem et semen tuum et semen illius ipsa conteret caput tuum et tu insidiaberis calcaneo eius
(trg)="b.GEN.3.15.1"> Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt ; den skal knuse ditt hode , men du skal knuse dens hæl .

(src)="b.GEN.3.16.1">mulieri quoque dixit multiplicabo aerumnas tuas et conceptus tuos in dolore paries filios et sub viri potestate eris et ipse dominabitur tui
(trg)="b.GEN.3.16.1"> Til kvinnen sa han : Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap ; med smerte skal du føde dine barn , og til din mann skal din attrå stå , og han skal råde over dig .

(src)="b.GEN.3.17.1">ad Adam vero dixit quia audisti vocem uxoris tuae et comedisti de ligno ex quo praeceperam tibi ne comederes maledicta terra in opere tuo in laboribus comedes eam cunctis diebus vitae tuae
(trg)="b.GEN.3.17.1"> Og til Adam sa han : Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av , så skal jorden være forbannet for din skyld !
(trg)="b.GEN.3.17.2"> Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager .

(src)="b.GEN.3.18.1">spinas et tribulos germinabit tibi et comedes herbas terrae
(trg)="b.GEN.3.18.1"> Torner og tistler skal den bære dig , og du skal ete urtene på marken .

(src)="b.GEN.3.19.1">in sudore vultus tui vesceris pane donec revertaris in terram de qua sumptus es quia pulvis es et in pulverem reverteris
(trg)="b.GEN.3.19.1"> I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød , inntil du vender tilbake til jorden , for av den er du tatt ; for støv er du , og til støv skal du vende tilbake .

(src)="b.GEN.3.20.1">et vocavit Adam nomen uxoris suae Hava eo quod mater esset cunctorum viventium
(trg)="b.GEN.3.20.1"> Og Adam kalte sin hustru Eva , fordi hun er alle levendes mor .

(src)="b.GEN.3.21.1">fecit quoque Dominus Deus Adam et uxori eius tunicas pellicias et induit eos
(trg)="b.GEN.3.21.1"> Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med .

(src)="b.GEN.3.22.1">et ait ecce Adam factus est quasi unus ex nobis sciens bonum et malum nunc ergo ne forte mittat manum suam et sumat etiam de ligno vitae et comedat et vivat in aeternum
(trg)="b.GEN.3.22.1"> Og Gud Herren sa : Se , mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt ; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid !

(src)="b.GEN.3.23.1">emisit eum Dominus Deus de paradiso voluptatis ut operaretur terram de qua sumptus est
(trg)="b.GEN.3.23.1"> Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden , som han var tatt av .

(src)="b.GEN.3.24.1">eiecitque Adam et conlocavit ante paradisum voluptatis cherubin et flammeum gladium atque versatilem ad custodiendam viam ligni vitae
(trg)="b.GEN.3.24.1"> Og han drev mennesket ut , og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit , for å vokte veien til livsens tre .

(src)="b.GEN.4.1.1">Adam vero cognovit Havam uxorem suam quae concepit et peperit Cain dicens possedi hominem per Dominum
(trg)="b.GEN.4.1.1"> Og Adam holdt sig til sin hustru Eva , og hun blev fruktsommelig og fødte Kain ; da sa hun : Jeg har fått en mann ved Herren .

(src)="b.GEN.4.2.1">rursusque peperit fratrem eius Abel fuit autem Abel pastor ovium et Cain agricola
(trg)="b.GEN.4.2.1"> Siden fødte hun Abel , hans bror .
(trg)="b.GEN.4.2.2"> Og Abel blev fårehyrde , men Kain blev jorddyrker .

(src)="b.GEN.4.3.1">factum est autem post multos dies ut offerret Cain de fructibus terrae munera Domino
(trg)="b.GEN.4.3.1"> Da nogen tid var gått , hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde .

(src)="b.GEN.4.4.1">Abel quoque obtulit de primogenitis gregis sui et de adipibus eorum et respexit Dominus ad Abel et ad munera eius
(trg)="b.GEN.4.4.1"> Og Abel bar også frem et offer , som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett ; og Herren så til Abel og hans offer ,

(src)="b.GEN.4.5.1">ad Cain vero et ad munera illius non respexit iratusque est Cain vehementer et concidit vultus eius
(trg)="b.GEN.4.5.1"> men til Kain og hans offer så han ikke .
(trg)="b.GEN.4.5.2"> Da blev Kain meget vred , og han stirret ned for sig .

(src)="b.GEN.4.6.1">dixitque Dominus ad eum quare maestus es et cur concidit facies tua
(trg)="b.GEN.4.6.1"> Og Herren sa til Kain : Hvorfor er du vred , og hvorfor stirrer du ned for dig ?

(src)="b.GEN.4.7.1">nonne si bene egeris recipies sin autem male statim in foribus peccatum aderit sed sub te erit appetitus eius et tu dominaberis illius
(trg)="b.GEN.4.7.1"> Er det ikke så at dersom du har godt i sinne , da kan du løfte op ditt ansikt ?
(trg)="b.GEN.4.7.2"> Men har du ikke godt i sinne , da ligger synden på lur ved døren , og dens attrå står til dig , men du skal være herre over den .

(src)="b.GEN.4.8.1">dixitque Cain ad Abel fratrem suum egrediamur foras cumque essent in agro consurrexit Cain adversus Abel fratrem suum et interfecit eum
(trg)="b.GEN.4.8.1"> Og Kain talte til Abel , sin bror .
(trg)="b.GEN.4.8.2"> Og da de engang var ute på marken , for Kain løs på Abel , sin bror , og slo ham ihjel .

(src)="b.GEN.4.9.1">et ait Dominus ad Cain ubi est Abel frater tuus qui respondit nescio num custos fratris mei sum
(trg)="b.GEN.4.9.1"> Da sa Herren til Kain : Hvor er Abel , din bror ?
(trg)="b.GEN.4.9.2"> Han svarte : Jeg vet ikke ; skal jeg passe på min bror ?

(src)="b.GEN.4.10.1">dixitque ad eum quid fecisti vox sanguinis fratris tui clamat ad me de terra
(trg)="b.GEN.4.10.1"> Men han sa : Hvad har du gjort ?
(trg)="b.GEN.4.10.2"> Hør , din brors blod roper til mig fra jorden .

(src)="b.GEN.4.11.1">nunc igitur maledictus eris super terram quae aperuit os suum et suscepit sanguinem fratris tui de manu tua
(trg)="b.GEN.4.11.1"> Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd !

(src)="b.GEN.4.12.1">cum operatus fueris eam non dabit tibi fructus suos vagus et profugus eris super terram
(trg)="b.GEN.4.12.1"> Når du dyrker jorden , skal den ikke mere gi dig sin grøde ; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden .

(src)="b.GEN.4.13.1">dixitque Cain ad Dominum maior est iniquitas mea quam ut veniam merear
(trg)="b.GEN.4.13.1"> Da sa Kain til Herren : Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den .

(src)="b.GEN.4.14.1">ecce eicis me hodie a facie terrae et a facie tua abscondar et ero vagus et profugus in terra omnis igitur qui invenerit me occidet me
(trg)="b.GEN.4.14.1"> Se , du har idag drevet mig ut av landet , og jeg må skjule mig for ditt åsyn ; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden , og det vil gå så at hver den som finner mig , slår mig ihjel .

(src)="b.GEN.4.15.1">dixitque ei Dominus nequaquam ita fiet sed omnis qui occiderit Cain septuplum punietur posuitque Dominus Cain signum ut non eum interficeret omnis qui invenisset eum
(trg)="b.GEN.4.15.1"> Men Herren sa til ham : Nei ! for slår nogen Kain ihjel , skal han lide syvfold hevn .
(trg)="b.GEN.4.15.2"> Og Herren gav Kain et merke , forat ikke nogen som møtte ham , skulde slå ham ihjel .

(src)="b.GEN.4.16.1">egressusque Cain a facie Domini habitavit in terra profugus ad orientalem plagam Eden
(trg)="b.GEN.4.16.1"> Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod * , østenfor Eden . / { * d.e. landflyktighet . }

(src)="b.GEN.4.17.1">cognovit autem Cain uxorem suam quae concepit et peperit Enoch et aedificavit civitatem vocavitque nomen eius ex nomine filii sui Enoch
(trg)="b.GEN.4.17.1"> Og Kain holdt sig til sin hustru , og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok ; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn .

(src)="b.GEN.4.18.1">porro Enoch genuit Irad et Irad genuit Maviahel et Maviahel genuit Matusahel et Matusahel genuit Lamech
(trg)="b.GEN.4.18.1"> Og Hanok fikk sønnen Irad , og Irad blev far til Mehujael , og Mehujael blev far til Metusael , og Metusael blev far til Lamek .

(src)="b.GEN.4.19.1">qui accepit uxores duas nomen uni Ada et nomen alteri Sella
(trg)="b.GEN.4.19.1"> Og Lamek tok sig to hustruer ; den ene hette Ada , og den andre hette Silla .

(src)="b.GEN.4.20.1">genuitque Ada Iabel qui fuit pater habitantium in tentoriis atque pastorum
(trg)="b.GEN.4.20.1"> Og Ada fødte Jabal ; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap .