# bi/ted2020-248.xml.gz
# nb/ted2020-248.xml.gz
(src)="1"> Hao nao ol nius we i kamaot long ol niuspepa mo narafala wei emi stiarem ol lukluk we yumi gat long saed long wol tedei ?
(trg)="1"> Hvordan påvirker nyheter vårt verdenssyn ?
(src)="2.1"> Hem nao wol we yumi luk luk long hem .
(src)="2.2"> Ol difren graon blong wol i luk olsem ia .
(trg)="2"> Her er verden slik den ser ut , basert på landflate .
(src)="3"> Mo ol nius emi jenjem tin-ting blong ol man Amerika olsem ia nao
(trg)="3"> Og her er hvordan nyhetene former hva amerikanere ser .
(src)="4.1"> Map ia .
(src)="4.2"> Map ia i soem nam blong ol seken we olgeta nwetwok blong nius blong Amerika mo ol rigin nius oganaesesen i bin yusum blong talemaot stori long saed blong ol nius long everi kantri raon long wol , long Februari 2007-wan yia i pas nomo .
(trg)="4"> Dette kartet ... ( applaus ) Dette kartet viser antall sekunder amerikanske tv-kanaler dedikerer til nyheter fordelt på land , i februar 2007 , for bare ett år siden .
(src)="5"> Nao long manis ia nao Not Korea i bin agri blong pispisim ol niuklia wok blong olgeta .
(trg)="5"> Dette var en måned da Nord-Korea godtok å avvikle sine kjernefysiske anlegg .
(src)="6"> Long Indonesia i gat wan bigfala wota i bin ron
(trg)="6"> Det var en massiv flomkatastrofe i Indonesia .
(src)="7"> mo long Paris , IPCC i bin rilisim wan stadi we i talemaot wok blong ol man long saed long global woming .
(trg)="7"> Og i Paris presenterte FNs klimapanel studien som bekreftet menneskelig innvirking på klimaet .
(src)="8"> U.S. nomo hemi bin risponsibol from 79 % long ful kavarej blong ol nius ia
(trg)="8"> Innenriksnyheter utgjorde 79 prosent av det totale nyhetsbildet
(src)="9"> mo taem we yumi tekemaot U.S. mo luk luk long narafala 21 % yumi luk plante long Iraq – hemia bigfala grin samting ia long wei – i nogat tumas narafala samting
(trg)="9"> og når vi tar ut disse og ser på de gjenværende 21 prosent , finner vi masse om Irak – det er det store grønne feltet der – og lite annet .
(src)="10"> Tugeta kavarej blong Rasia , Jaena mo India i kasem 1 % nomo .
(trg)="10"> Den totale dekningen av Russland , Kina og India , for eksempel , nådde bare en prosent .
(src)="11"> Taem we mifala i putum tugeta ol storian long nius ia mo karemaot wan storian nomo hemi soem olsem wanem nao wol hemi luk luk
(trg)="11"> Da vi analyserte alle nyhetsinnslagene og fjernet kun en eneste nyhet så så verden sånn ut .
(src)="12.1"> Wanem nao storian ia ?
(src)="12.2"> Hemi nius blong ded blong Anna Nicole Smith .
(trg)="12.1"> Hvilken nyhet var det ?
(trg)="12.2"> Anna Nicole Smiths dødsfall .
(src)="13.1"> Storian ia i bin go long everi kantri long wol be i no kasem Iraq nomo .
(src)="13.2"> Mo storian ia i risivim 10 taem bitem kavarej blong ripot blong IPCC .
(trg)="13"> Denne ene historien overskygget nyhetene fra alle land unntatt Irak. og oppnådde ti ganger dekningen av klima-rapporten
(src)="14"> mo storian hemi koraon bageken ; olsem yumi save finis – i bin gat planti nius i go raon abaot woman ia Britney .
(trg)="14"> Og syklusen fortsetter , som vi alle vet har Britney ruvet i landskapet i det siste .
(src)="15"> Be from wanem nao yumi no harem tumas nius long saed blong ol narafala kantri long wol ?
(trg)="15"> Så hvorfor hører vi ikke mer om hva som skjer i verden ?
(src)="16"> Wan stamba tingting hemi from se ol netwok blong nius oli bin katem haf namba blong ol ofis blong olgeta ovasi .
(trg)="16"> En grunn er at nyhetskanalene har redusert antallet utenlandskontor til det halve .
(src)="17"> I gat smol ofis blong nius blong ABC nomo i stap long Nairobi , New Delhi , mo Mumbai Be i nogat wan ofis blong nius long Afrika , India mo Saot Amerika - ol ples ia nao oli haos blong bitim tu billion man
(trg)="17"> Bortsett fra ABCs enkeltkorrespondenter i Nairobi , New Dehli og Mumbai , finnes det ingen nyhetskontorer i hele Afrika , India og Sør-Amerika – hvor mer enn to milliarder mennesker bor .
(src)="18"> Long tru laef , storian long saed blong woman ia Britney hemi jip nomo
(trg)="18"> Faktum er at det er billigere å dekke Britney .
(src)="19.1"> mo taem i nogat tumas nius long saed blong ol narafala kantri hemi no gud .
(src)="19.2"> Taem yumi luk luk ol ples we ol man oli go blong kasem nius
(trg)="19"> Og denne mangelen på global dekning er enda mer foruroligende når vi ser hvor folk henter nyheter .
(src)="20"> nius long TV blong netwok we i stap long wanwan kantri blong yumi -USA- hemi big wan moa be sori tumas ol storian ia i gat 12 % nomo i stap kavaremap intanasonal nius
(trg)="20"> Lokal-TV dominerer , og dessverre bruker disse bare 12 prosent av sendingen til utenriksnyheter .
(src)="21"> Be olsem wanem long saed blong intanet ?
(trg)="21"> Og hva med nettet ?
(src)="22"> Ol popula websaet blong nius i nogat tumas nius long hem .
(trg)="22"> De mest populære nettstedene er ikke mye bedre .
(src)="23"> Long las yia , Pew mo Colombia J-School , olgeta oli bin luk luk long planti nuis storian , we i bitim 14,000 stori we i kamaot long fored blong google
(trg)="23"> I fjor analyserte Pew og Colombia J-School de 14 000 artiklene som ble publisert på Google News forside .
(src)="24"> mo olgeta ia tu i stap storian long ol semak nuis nomo we i bin kamaot finis
(trg)="24"> Og faktisk dekket de de samme 24 nyhetsinnslagene .
(src)="25"> mo tu , stadi ia , i telemoat se ol nuis netwok blong US oli stap storian long saed blong ol narafala kantri mo ol storian ia oli semak long ol storian blong ol AP waea sevis mo reutas. mo olgeta ia i no tanem nius ia nating blong mekem sua se ol man oli save kasem evri samting long storian ia
(trg)="25"> Likeledes viste en studie i nettpublisering at storparten av amerikansk utenriksnytt består av resirkulerte historier fra AP og Reuters som ikke setter historiene inn i en sammenheng som gjør at folk forstår hva det har med dem å gjøre .
(src)="26"> sapos yu putum tugeta olgeta samting ia , bae hemi save telemoat from wanem nao ol man we oli bin finisim Univesiti mo ol man Amerika we oli no skul gud oli no save plante abot wol bitim ol fren blong olgeta 20 yia i pas finis
(trg)="26"> Så tilsammen kan dette være en del av forklaringen hvorfor dagens universitetutdannede i tillegg til amerikanere med lavere utdannelse vet mindre om verden i dag enn deres motstykker gjorde for 20 år siden
(src)="27"> mo sapos yu ting se hemi from se ol man Amerika i no gat tumas interes hemi no stret ting ting
(trg)="27"> Og hvis du tror det ganske enkelt er fordi vi ikke er interessert vil du ta feil .
(src)="28"> i no long taem nating i pas , taem mifala i bin toktok long ol man Amerika we oli stap folem ol nius oltaem oli bin go antap long 50 %
(trg)="28"> I de senere årene har andelen amerikanere som sier at de tett følger utenriksnyheter storparten av tiden økt til over 50 prosent .
(src)="29"> Stret kwestin hemi : hemia stret luk luk long wol we yumi wantem blong ol man Amerika long wol tedei we i nogat gudfala koneksen oltaem .
(trg)="29"> Det virkelige spørsmålet er : Er dette forskjøvede verdensbildet hva vi ønsker for oss amerikanere i vår stadig mer sammenknyttede verden ?
(src)="30"> Mi save se yumi save mekem i moa gud .
(trg)="30"> Jeg vet vi kan gjøre bedre .
(src)="31.1"> Bae yumi save mekem o nogat ?
(src)="31.2"> Tank yu tumas .
(trg)="31.1"> Og har vi råd til å la være ?
(trg)="31.2"> Takk skal dere ha .