# nb/0g613yeWAELN.xml.gz
# sco/0g613yeWAELN.xml.gz

(src)="1"> Vi trenger å regne ut 9, 005 minus 3, 6 , eller vi kan se på det som 9 og 5 tusendeler minus 3 og 6 tideler .
(trg)="1"> We need tae calculate 9 . 005 minus 3 . 6 , or we coud seeit aes 9 n 5 thoosants minus 3 n 6 tents .
(src)="2"> Når du driver med substraksjon og desimaler , er det viktig , og dette gjelder også når du legger sammen desimaler , at du setter opp tallene riktig .
(trg)="2"> Whaniver ye dae ae subtractin deceemals proablem , the maist important thing , n this is true whan ye 'r eikin deceemals n aw , is that ye hae tae line the deceemals up .
(src)="3"> Så , dette er 9, 005 minus 3, 6 .
(trg)="3"> Sae 9 . 005 minus 3 . 6 .
(src)="4"> Så , vi har satt opp desimalene riktig , og nå er vi klare til å subtraktere .
(trg)="4"> Sae we 'v lined the decemals up , n nou we 'r readie tae subtract .
(trg)="5"> Nou we can subtract .
(src)="5"> Nå kan vi subtraktere .
(trg)="6"> Sae we stert up here .
(src)="6"> Så , vi starter oppe her .
(src)="7"> Vi har 5 minus ingenting .
(trg)="7"> We hae 5 minus nawthing .
(src)="8"> Du kan tenke at med 3, 6 , eller 3 og 6 tideler , kan man legge til to nuller her , og det vil bli det samme som 3 og 600 tusendeler , som er det samme som 6 tideler .
(trg)="8"> Ye coud imagen 3 . 6 , or 3 n 6 tents .
(trg)="9"> We coud eik twa zeros richt here , n it wid be the same thing aes 3 n 600 thoosants , the same aes 6 tents .
(src)="9"> Og når du ser på det på den måten , vil du si , OK , 5 minus 0 er ingenting , og du skriver bare 5 der .
(trg)="10"> N whan ye luik at it that waa , ye 'd say , " O . K . , 5 minus 0 is nawthing , n ye juist sceeve ae 5 here " .
(src)="10"> Eller du kunne sagt , er det ingenting det , ville det bare blitt 5 minus ingenting er lik 5 .
(trg)="11"> Or ye coud 'v said , gif thaur 's nawthin there ,
(trg)="12"> It woud hae been 5 minus nawthing is 5 .
(src)="11"> Så har du 0 minus 0 , som da er 0 .
(trg)="13"> Than ye hae 0 minus 0 , n that 's 0 .
(src)="12"> Og så har du 0 minus 6 .
(trg)="14"> N than ye hae ae 0 minus 6 .
(src)="13"> Og du kan ikke subtraktere 6 fra 0 .
(trg)="15"> N ye canna sutract 6 fae 0 .
(src)="14"> Så vi trenger å få noe inn på denne plassen her , og det vi skal gjøre er å låne .
(trg)="16"> Sae we need tae get sommit intae this space here , n whit we 'r baseeclie gaun tae dae is tae regroop .
(src)="15"> Vi skal ta 1 fra 9 , så la oss gjøre det .
(trg)="17"> We 'r gaun tae tak ae 1 fae the 9 , sae lat 's dae that .
(src)="16"> Så , la oss ta en 1 fra 9´eren , sånn at det blir en 8 .
(trg)="18"> Sae lats tak ae 1 fae the 9 , sae it becomes aen 8 .
(src)="17"> Og vi trenger å gjøre noe med den ene 1 .
(trg)="19"> N we need tae dae sommit wi that 1 .
(src)="18"> Vi skal putte den inn i tidelerplassen .
(trg)="20"> We 'r gaun tae put it in the tents steid .
(src)="19"> Husk på at en hel er 10 tideler .
(trg)="21"> Mynd ye , yin hale is the sam aes 10 tents .
(src)="20"> Dette er tidelerplassen .
(trg)="22"> This is the tents steid .
(src)="21"> Så dette vil bli 10 .
(trg)="23"> Sae than this wil become 10 .
(src)="22"> Noen ganger sier man at låner 1 , men du tar den , og du får 10 på plassen til venstre .
(trg)="24"> Somtimes it 's said that ye 'r borroin the 1 , but ye 'r realie takin it , n ye 'r realie takin 10 fae the steid oan ye 'r cair .
(src)="23"> Så en hel er 10 tideler , vi er på tidelerplassen .
(trg)="25"> Sae yin hale is 10 tents , we 'r in the tents steid .
(src)="24"> Så du har 10 minus 6 .
(trg)="26"> Sae ye hae 10 minus 6 .
(src)="25"> La meg bytte farger .
(trg)="27"> Lat me switch colours .
(src)="26"> 10 minus 6 er 4 .
(trg)="28"> 10 minus 6 is 4 .
(src)="27"> Du har desimalen rett her , og så har du 8 minus 3 er lik 5 .
(trg)="29"> Ye hae ye 'r deceemal richt there , n than ye hae 8 minus 3 is 5 .
(src)="28"> Så 9, 005 minus 3, 6 er 5, 405 .
(trg)="30"> Sae 9 . 005 minus 3 . 6 is 5 . 405 .

# nb/7O4zTUHeOK8w.xml.gz
# sco/7O4zTUHeOK8w.xml.gz

(src)="1"> Om lørdagen fødte Williams foreldre et par tvillinger .
(trg)="1"> On Satuday , Williams paurents gave birth tae twins n named thaim Nadia n Vanessa .
(src)="2"> De fikk navnene Nadia og Vanessa .
(trg)="2"> Whan thay were first born ,
(src)="3"> Nadia veide 7, 27 kilo og var 21, 5 centimeter lang .
(src)="4"> Vanessa veide 8, 34 kilo .
(trg)="3"> Nadia weiched 7 . 27 poonds n wis 21 . 5 inches taw , n Vanessa weiched 8 . 34 poonds .
(src)="5"> Hvor mye veide tvillingene til sammen , når vi vet at Nadia veide 7, 27 , og Vanessa veide 8, 34 ?
(trg)="4"> Whit did the bairns weich aw up ?
(src)="6"> Vi skal legge sammen vekten .
(src)="7"> Lengden på Nadia skal vi ikke bruke .
(trg)="5"> Sae thay tell us that Nadia weiched 7 . 27 , n Vanessa weiched 8 . 34 , we hae tae eik thir up , n realie , thay juist gave us Nadia 's langth at birth aes ae distraction ,
(src)="8"> Vi skal ikke bare legge alle tallene i oppgaven sammen .
(trg)="6"> Sae mynd that we dinna myndlesslie eik onie nummers that we see .
(src)="9"> Nadias lengde er ikke brukbar .
(trg)="7"> Sae realie , this is juist data ment tae distract us .
(src)="10"> Vi skal legge Nadias vekt til Venessas vekt .
(src)="11"> 7, 27 pluss 8, 34 .
(src)="12"> Det er alltid viktig å sette desimalene riktig under hverandre .
(trg)="8"> Sae than we need tae eik Nadia 's birth weicht tae Vanessa 's , sae it 's 7 . 27 plus 8 . 34 , n it 's aye important that we line the deceemals up .
(src)="13"> Vi skal legge disse 2 sammen .
(trg)="9"> Ah lik tae dae the deceemals first , sae it 's 8 . 34 n we 'l juist eikthir twa thegeather .
(src)="14"> 7 pluss 4 .
(src)="15"> Det er hundredelene .
(src)="16"> Det er
(trg)="10"> Sae 7 plus 4 , n realie this is 7 hunnerts , plus 4 hunnerts , is 11 hunnerts .
(src)="18"> Det samme som 1 hundredel og1 tiendedel .
(trg)="11"> N this is the sam thing aes 1 hunnerts n 1 tent .
(src)="19"> 1 tiendedel pluss 2 tiendedeler pluss 3 tiendedeler er 6 tiendedeler .
(trg)="12"> 1 tent plus 2 tents plus 3 tents is 6 tents .
(src)="20"> Her er kommaet .
(src)="21"> 7 pluss 8 er 15 .
(trg)="13"> We hae oor deceemal sign richt here , n than 7 plus 8 is 15 .
(src)="22"> Det er 5 enere og 1 tier .
(src)="23"> De veide til sammen 15, 61 kilo .
(trg)="14"> Or ye coud it 's 5 yins n the ae ten .

# nb/IpFzKHbQjcy5.xml.gz
# sco/IpFzKHbQjcy5.xml.gz

(src)="2"> Leo har $4522, 08 på kontoen sin .
(trg)="1"> Leo haes $4, 522 . 08 in his bank accoont .
(src)="3"> Han setter inn $875, 50 og deretter tar han ut $300 i sedler .
(trg)="2"> He deposits anither $875 . 50 n than withdraws $300 in siller .
(src)="4"> Hvor mye er det igjen på kontoen hans ?
(trg)="3"> Hoo muckle is still in his accoont ?
(src)="5"> Så , han startet med $4522, 08 .
(trg)="4"> Sae , he sterts wi $4, 522 . 08 .
(src)="6"> La oss skrive det ned . $4522, 08 .
(trg)="5"> Lats screeve that doun . $4522 . 08 .
(src)="7"> Og så setter han inn , eller legger til , $875, 50 .
(trg)="6"> Than he deposits , or he eiks , anither $875 . 50 .
(src)="8"> Så han skal addere $875, 50 .
(trg)="7"> Sae he 's gaun tae eik $875 . 50 .
(src)="9"> Når du setter inn penger på konto , legger du til noe der , eller adderer det til kontoen .
(trg)="8"> Whan ye deposit intae aen accoont , yer pitin somit intae the accoont , or yer eikin tae the accoont .
(src)="10"> Så , etter at han satte inn $875 . 50 , hva har han da ?
(trg)="9"> Sae , efter he eiks that $875 . 50 , whit dis he hae ?
(src)="11"> Vi går tilbake til penny- plassen , eller vi kan se på det som hundredelerplassen .
(trg)="10"> We heid back tae the pennie steid , or we coud see that aes the hunnerts .
(src)="12"> En penny er en hundredel av en dollar .
(trg)="11"> Ae pennie is ae hunnerts o ae dollar , ( in Americae ) .
(src)="13"> La meg bytte farger .
(trg)="12"> Lat me switch colours .
(src)="14"> Vi har 8 pluss 0 er lik 8 .
(trg)="13"> We hae 8 plus 0 is 8 .
(src)="15"> 0 pluss 5 er 5 .
(trg)="14"> 0 plus 5 is 5 .
(src)="16"> Vi har desimalen rett der .
(trg)="15"> We hae the deceemal richt thaur .
(src)="17"> 2 pluss 5 er 7 .
(trg)="16"> 2 plus 5 is 7 .
(src)="18"> 2 pluss 7 er 9 .
(trg)="17"> 2 plus 7 is 9 .
(src)="19"> 5 pluss 8 er 13 .
(trg)="18"> 5 plus 8 is 13 .
(src)="20"> Ta 3- tallet ned her , og ha 1 i minne .
(trg)="19"> Pit the 3 doun here n regroop the 1 , or cairrie the 1 .
(src)="21"> 1 pluss 4 er 5 .
(trg)="20"> 1 plus 4 is 5 .
(src)="22"> Så etter at han satte inn $875, 50 , har han $5397, 58 .
(trg)="21"> Sae , efter the $875 . 50 deposit , he haes $539 . 58 .
(src)="23"> Så tar han ut $300 i sedler , eller han tar ut $300 , så vi trenger å subtraktere/ trekke fra det .
(trg)="22"> Than he withdraws $300 in siller , or he taks $300 oot ,
(trg)="23"> Sae we 'l hae tae subtract that .
(src)="24"> Så da han tok ut $300 , og jeg bare la til noen nuller etter desimalen . $300 er det samme som $300, 00 og null cent .
(trg)="24"> Sae than he taks $300 oot n Ah juist eikt some follaein zeros efter the deceemal . $300 is the sam aes $300 . 00 n zero cents .
(src)="25"> Og så subtrakterer vi . . 8 minus 0 er 8 .
(trg)="25"> N than we subtract .
(trg)="26"> 8 minus 0 is 8 .
(src)="26"> 5 minus 0 er 5 .
(trg)="27"> 5 minus 0 is 5 .
(src)="27"> Vi har desimalen rett der .
(trg)="28"> We hae oor deceemal richt thaur .
(src)="28"> 7 minus 0 er 7 .
(trg)="29"> 7 minus zero is 7 .
(src)="29"> 9 minus 0 er 9 .
(trg)="30"> 9 minus 0 is 9 .
(src)="30"> 3 minus 3 er 0 , og 5 minus ingenting er jo 5 .
(trg)="31"> 3 minus 3 is 0 , n than 5 minus nawthing is 5 .
(src)="31"> Så han har igjen , på kontoen sin , $5097, 58 . .
(trg)="32"> Sae he 's left wi $5 . 097 . 58 in his accoont .

# nb/eBjajVzw24wm.xml.gz
# sco/eBjajVzw24wm.xml.gz

(src)="1"> I denne videoen så vil jeg gjøre en bunke med eksempel oppgaver som dukker opp på standardiserte prøver og som definitivt vil hjelpe deg med vår delbarhets modul fordi den spør spørsmål som dette med bare tall , og dette er bare et av eksemplene , alle tall som delbare på både 12 og 20 er også delbar på :
(trg)="1"> In this video Ah want tae dae ae heap o exaumple proablems
(trg)="2"> That shaw up oan staunnardised exams ,
(trg)="3"> N will deefinitlie help ye wi oor diveeabeelitie module ,
(src)="2"> Og trikset her er å innse , at hvis en tall er både delbart på 12 og 20 så må det være delbart på hver av disse guttas primfaktorer .
(trg)="7"> N the nack here is tae see that gif ae nummer is diveesable bi baith 12 n 20
(trg)="8"> Than it haes tae be diveesable bi the prime facters baith thir nummers .
(src)="3"> Så la oss ta primfaktoriseringen deres .
(trg)="9"> Sae lat 's tak thair prime facterisation .
(src)="4"> Primfaktoriseringen av 12 , la oss se , 12 er 2 ganger 6 6 er ikke et primtall enda , så 6 er 2 ganger 3 .
(trg)="10"> The prime facterisation o 12 is 2 times 6 , 6 is no ae prime , sae 6 is 2 times 3 ,
(src)="5"> Så det er et primtall .
(trg)="11"> Sae that 's prime .
(src)="6"> Så et hvert nummer delbart på 12 trenger å være delbart på 2 ganger 2 ganger 3 .
(trg)="12"> Sae onie nummer diveesable bi 12 needs tae be diveesable bi 2 times 2 times 3 .
(src)="7"> Så dens primfaktorisering må ha en 2 ganger 2 ganger 3 i seg , et hvert tall som er delbart på 12 .
(trg)="13"> Sae it 's prime facterisation needs tae hae ae 2 times ae 2 times ae 3 in it .
(trg)="14"> Onie nummer that 's diveesable bi 12 .
(src)="8"> Et hvert tall som er delbart på 20 , trenger å være delbart på ...
(trg)="15"> Nou , onie nummer diveesable bi 20 , needs tae be diveesable bi ,
(src)="9"> La oss ta dens primfaktorisering 2 ganger 10 , 10 er 2 ganger 5 så et hvert tall er delbart på 20 , må også være delbart på 2 ganger 2 ganger 5 eller en annen måte å se på det , er at det må være to 2- ere , og en 5- er i dens primfaktorisering .
(trg)="16"> Lat 's tak it 's prime facterisation , 2 times 10 , n 10 is 2 times 5 .
(trg)="17"> Sae onie nummer that 's diveesable bi 20 , needs tae be diveesable bi 2 times 2 times 5 .
(trg)="18"> Or anither waa tae think o it ,
(src)="10"> Hvis du er delbar på begge , så trenger du :
(src)="11"> To 2- ere , en 3- er , og en 5- er .
(trg)="20"> Nou , gif yer diveesable bi baith , than ye need tae hae twa 2´s , ae 3 , n ae 5 .
(src)="12"> To 2- ere , og en 3- er for 12 , og så to 2- ere , og en 5 for 20 og du kan verifisere selv om den er delbar på begge .
(trg)="21"> Twa 2´s n ae 3 fer 12 , n than twa 2´s n ae 5 fer 20 .
(trg)="22"> N ye can conferm this fer yersel , gif this diveesable bi baith ,
(src)="13"> Åpenbart , om du deler det på 20 ... om du deler det på 20 --
(src)="14"> La meg gjøre det på denne måten --
(src)="15"> Dele det på 20 er det det samme som å dele det på 2 ganger 2 ganger 5 .
(trg)="23"> Obviooslie , gif ye divide bi 20 , it 's the sam aes dividin bi 2 times 2 times 5 .
(src)="16"> Så du kommer til å ha , 2- erne kommer til å krysse hverandre ut , og 5- erne kommer til å krysse ut .
(trg)="24"> Sae ye 'r gaun tae hae ,
(trg)="25"> The 2´s will cancel oot , n the 5´s will cancel oot .
(src)="17"> Du kommer bare til å ha en 3 i rest , så det er klart at det er delbart på 20 og hvis du skulle dele det på 12 , så ville du delt det på 2 ganger 2 ganger 3 , det er det samme som 12 og dermed ville disse bli krysset ut , og du ville hatt en 5 i rest .
(trg)="26"> Ye 'r juist gaun tae hae ae 3 leftower , sae it 's clearlie diveesable bi 20 .
(trg)="27"> N gif ye were tae divide it bi 12 , than ye 'd divide it bi 2 times 2 times 3 ,
(trg)="28"> This is the sam thing aes 12
(src)="18"> Så det er helt klart på begge , og dette tallet her er 60 .
(trg)="30"> Sae it 's clearlie diveesable bi baith , n this nummer her is 60 .
(src)="19"> Det er 4 ganger 3 , som er 12 , ganger 5 , det er 60 .
(trg)="31"> It 's 4 times 3 , this is 12 , times 5 is 60 .
(src)="20"> Det her sånn , er egentlig den laveste felles multiplum av 12 og 20 .
(trg)="32"> This here is actualie the least common multiple o 12 n 20 ,
(src)="21"> Nå , dette er ikke det eneste tallet delbart på 12 og 20 .
(trg)="33"> This isna the yinlie nummer that 's diveesable bi 12 n 20 ,
(src)="22"> Du kunne multiplisert dette tallet med en hel bunke av andre faktorer , jeg kunne kalt dem a , b , og c .
(trg)="34"> Ye coud multiplie this nummer bi ae heap o ither facters ,
(trg)="35"> Ah coud crie thaim a , b , n c ,
(src)="23"> Men dette er er på en måte det minste tallet som er delbart på 12 og 20 .
(trg)="36"> Bit this is the smawest nummer that 's diveesable bi baith 12 n 20
(src)="24"> Et hvert annet større tall vil også være delbart på de samme tingene som dette lavere tallet .
(trg)="37"> Onie muckler nummer will bi diveesable bi the sam things aes this smawer nummer .