# ht/0HgfeWgB8T8n.xml.gz
# nb/0HgfeWgB8T8n.xml.gz
(src)="1"> Nan ki sa wap a moins komen plusieurs , abrégé tankou LCM , de 15 , 6 Et 10
(trg)="1"> Hva er den minste felles multiplum , forkortet som MFM , av 15 , 6 og 10 ?
(src)="2"> LCM a se egzakteman sa sa vle di , poutèt li se plusieurs komen moins de anpil moun sa yo .
(trg)="2"> Så MFM- en er akkurat hva ordet sier , det er den minste felles multiplumet av disse tallene .
(src)="3"> Et , mwen konnen ki pwobableman pa te ede ou bien .
(trg)="3"> Og jeg vet at det sannsynligvis ikke hjalp deg stort .
(src)="4"> Men permet aktyèlman travay creux pwoblèm sa a .
(trg)="4"> Men la oss faktisk jobbe gjennom dette problemet .
(src)="5"> Se konsa pou fè sa , pa janm panse a les multiples diferan de 15 , 6 Et 10 . e lè sa a , se trouve plusieurs pi piti a piti miltip yo gen bagay an komen .
(trg)="5"> Så for å gjøre det , la oss tenke på de forskjellige multiplikasjonene av 15 , 6 og 10 og så finne den minste multiplikasjonen , det miste multiplumet , de har i felles .
(src)="6"> Se konsa , vous jwenn multiples de 15 .
(trg)="6"> Så la oss finne multiplikasjonene av 15 .
(src)="7"> Ou gen :
(trg)="7"> Du har :
(src)="8"> 1 fwa 15 se 15 , de fwa 15 se ki te gen 30
(src)="9"> Lè sa a , si ou ajoute 15 ankò nou jwenn gen 45 kan , ou ajoute 15 ankò , ou jwenn 60 , ou ajoute 15 ankò , ou jwenn 75 , ou ajoute 15 ankò , ou jwenn 90 , ou ajoute 15 ankò , ou jwenn 105 .
(trg)="8"> 1 ganger 15 er 15 , 2 ganger 15 er 30 , og så hvis du legger til 15 igjen , så får du 45 , legger du til 15 igjen så får du 60 , legger du til 15 igjen , så får du 75 , legger du til 15 igjen , så får du 90 , legger du til 15 igjen , så får du 105 .
(src)="10"> Si nou toujou gen okenn nan men sont multiples komen ak mesye sa yo sou isit la
(src)="11"> Lè sa a , ou ka bezwen ale pi lwen , men , m´ ap rete isit la pou kounye a .
(trg)="9"> Og hvis fortsatt ingen av disse har en felles multiplum med en av disse her borte så må vi kanskje gå lengre , men jeg vil stoppe her for øyeblikket .
(src)="12"> Koulye a sa se multiples de 15 nan 105 .
(trg)="10"> Det er multiplikasjon av 15 opp til og med 105 .
(src)="13"> Evidamman , nou kontinye sou menm lanse kote yo .
(trg)="11"> Åpenbart så kan vi fortsette å gå derfra .
(src)="14"> Koulye a , vous fè multiples de 6 .
(trg)="12"> La oss gjøre multiplikasjonen av 6 .
(src)="15"> An n fè multiples de fwa 6 :
(trg)="13"> La oss gjøre multiplikasjon av 6 :
(src)="16"> 1 , 6 se 6 , de fwa 6 se 12 , 3 fwa 6 se gen 18 tan , fwa 4 , 6 se 24 , 5 fwa 6 se ki te gen 30 tan 6 , 6 se 36 zan , 6 7 fwa se 42 , 8 tan 6 se 48 , 9 fwa 6 se 54 , 10 fwa 6 se 60 .
(trg)="14"> 1 ganger 6 er 6 , 2 ganger 6 er 12 , 3 ganger 6 er 18 , 4 ganger 6 er 24 , 5 ganger 6 er 30 , 6 ganger 6 er 36 , 7 ganger 6 er 42 , 8 ganger 6 er 48 , 9 ganger 6 er 54 , 10 ganger 6 er 60 .
(trg)="15"> 60 ser alt interessant ut , fordi den har et felles multiplum med både 16 og 60 .
(src)="17"> 60 deja recherche entèresan , paske se yon plusieurs komen de 15 Et 60 .
(src)="18"> Malgre ke nou gen pou yo pase isit la .
(trg)="16"> Selv om vi har to av dem her borte .
(src)="19"> Nou gen 30 Et nou gen yon 30 , nou gen yon 60 Et 60 yon .
(trg)="17"> Vi har 30 , og vi har 30 , og vi har 60 og 60 .
(src)="20"> Se konsa LCM pi piti a ... .. . so si nou sèlman soin de plusieurs komen moins de 15 Et 6 .
(trg)="18"> Så den laveste felles MFM- en -- så om vi bare brydde oss om det miste felles multiplumet av 15 og 6 .
(src)="21"> Nou ta di se 30 .
(trg)="19"> Ville vi si at det er 30 .
(src)="22"> Vous ekri sa tankou yon intermédiaire : la LCM de 15 Et 6 .
(trg)="20"> La oss skrive det ned som et mellomlag :
(trg)="21"> MFM- en av 15 og 6 .
(src)="23"> Se konsa la moins komen plusieurs , a plusieurs pi piti sa yo gen bagay an komen nou wè sou isit la .
(trg)="22"> Så det miste felles multiplumet , det miste multiplum som de har i felles kan vi se her borte .
(src)="24"> 2 fwa 15 se 5 se 30 fwa 30 Et 6 .
(trg)="23"> 15 ganger 2 er 30 , og 6 ganger 5 er 30 .
(src)="25"> Se poutèt sa se san mank plusieurs komen yon Et se pi piti moun tout moun LCMs yo .
(trg)="24"> Så dette er helt klart et felles multiplum og den minste av alle deres MFM- er .
(src)="26"> 60 tou yon plusieurs komen , men se yon pi gwo UN .
(trg)="25"> 60 er også en felles multiplikasjon , men det er en større en .
(src)="27"> Sa se plusieurs komen pi piti a .
(trg)="26"> Dette er det minste felles multiplum .
(src)="28"> Se poutèt sa se 30 .
(trg)="27"> Så dette er 30 .
(src)="29"> Nou te pat panse de 10 la ankò .
(trg)="28"> Vi har ikke tenkt på 10- eren enda .
(src)="30"> Pour vous pote 10 la a .
(trg)="29"> Så la oss ta 10- eren inn her .
(src)="31"> Mwen panse ke nou wè kote sa prale .
(trg)="30"> Jeg tror du ser hvor dette er på vei .
(src)="32"> An n fè multiples de 10 .
(src)="33"> Yo gen 10 , 20 , 30 , 40 ...
(trg)="31"> La oss gjøre multiplikasjon av 10 .
(src)="34"> Men , nou te deja al byen lwen ase .
(trg)="32"> De er 10 , 20 , 30 , 40 ... , vel , vi har alt gått langt nok .
(src)="35"> Paske , nou deja a pou 30 , 30 se yon plusieurs komen de 15 Et 6 Et se pi piti plusieurs komen de yo tout .
(trg)="33"> Fordi vi allerede har kommet til 30 , og 30 er en felles multiplum av 15 og 6 og det er det minste felles multiplumet av dem alle .
(src)="36"> Se poutèt sa , se aktyèlman fait ke LCM de 15 , 6 Et 10 rive fè 30 .
(trg)="34"> Så det er et faktum at MFM- en av 15 , 6 , og 10 er lik 30 .
(src)="37"> Koulye a , men se yon sèl chemen pou jwenn plusieurs komen pi piti a .
(trg)="35"> Dette er en måte å finne det minste felles multiplum .
(src)="38"> Mo pou mo , jis jwenn e gade les multiples de chak nan anpil moun la ...
(src)="39"> Et puis wè tout sa a pi piti plusieurs ki yo gen bagay an komen .
(trg)="36"> Bokstavelig talt bare finne og se på multiplikasjonen av hvert av tallene , og så se at det minste multiplum som de har til felles .
(src)="40"> Yon lòt wout pou fè sa , se pou ap chèche pou dekonpoze an a premye faktè de chak nan anpil sa yo
(src)="41"> Et LCM la , se moun ki gen tout eleman ki pou dekonpoze an a premye faktè sa yo ak anyen ankò .
(trg)="37"> En annen måte å gjøre det , er å se på primfaktoriseringen for hver av disse tallene og MFM- en av tallene som har alle elementene av primfaktoriseringen av disse og ikke noe annet .
(src)="42"> Se konsa kite m montre ou sa mwen vle di pou moun .
(trg)="38"> Så la meg vise deg hva jeg mener med det .
(src)="43"> Se konsa , ou kapab fè l´ men ki jan ou ou kapab di ke 15 se a menm bagay sa tankou fwa 3 a 5 Et sa se l .
(trg)="39"> Så du kan gjøre det på denne måten , eller du kan si at 15 er det samme som 3 ganger 5 , og det var alt .
(src)="44"> Sa se pou dekonpoze an li premye faktè , 15 se 5 fwa , depi ke tou de 3 Et 5 sont pwemye anpil moun .
(trg)="40"> Det er dens primfaktorisering , 15 er 3 ganger 5 , siden både 3 og 5 er primtall .
(src)="45"> Nou kapab di ke 6 se menm bagay tankou 3 2 fwa .
(trg)="41"> Vi kan si at 6 er det samme som 2 ganger 3 .
(src)="46"> Sa se li , ki se pou dekonpoze an li premye faktè , depi 2 Et 3 sont pwemye .
(trg)="42"> Det er alt , det er dens primfaktorisering , siden både 2 og 3 er primtall .
(src)="47"> Apre sa , lè sa a nou ka di ke 10 se menm bagay tankou 2 fwa 5 .
(trg)="43"> Og så kan vi si at 10 er det samme som 2 ganger 5 .
(src)="48"> De Et 5 sont premye a , se konsa nou fè tcheke repons nan li .
(trg)="44"> Både 2 og 5 er primtall , så vi er ferdige med å faktorisere det .
(src)="49"> Se konsa a LCM de 15 , 6 Et 10 , sèlman bezwen gen tout faktè premye sa yo .
(trg)="45"> Så MFM- en av 15 , 6 og 10 , trenger bare å ha alle disse primfaktorene .
(src)="50"> E sa mwen vle di . ase . pou va rive , pou yo ka divisible pa 15
(src)="51"> li gen pou omwen yon 3 Et 5 omwen yon nan factorisation premye li , se konsa li bezwen pou gen yon sèl 3 Et omwen yon 5 .
(trg)="46"> Og hva jeg mener er ... for å være klinkende klar , for å være delbar på 15 så må det ha minst en 3- er , og minst en 5- er i dens primfaktorisering , så det må ha minst en 3- er og minst en 5- er .
(src)="52"> Pa gen 3 yon fwa 5 nan pou dekonpoze an li premye faktè ki te asire ke sa nonm sa a pa 15 divisible .
(trg)="47"> Ved å ha 3 ganger 5 i dens primfaktorisering så sikrer det at dette tallet er delbart på 15 .
(src)="53"> Gen divisible pa 6 li genyen pou omwen yon 2 Et 3 yon sèl .
(trg)="48"> For å være delbar på 6 , så må den ha minst en 2- er og en 3- er .
(src)="54"> Se konsa pou fè sa omwen yon 2 Et nou deja genyen yon 3 sou isit la konsa se te tout sa nou vle .
(trg)="49"> Så det må være minst en 2- er og vi har alt en 3- er her borte , så det er alt vi vil ha .
(src)="55"> Nou sèlman bezwen yon sèl 3 .
(trg)="50"> Vi trenger en 3- er .
(src)="56"> Se konsa yon sèl 2 Et 3 yon sèl .
(trg)="51"> Så en 2- er og en 3- er .
(trg)="52"> Det er 2 ganger 3 , og sikrer at vi er delbare på 6 .
(src)="57"> Sa se 3 2 fwa e asire ke nap divisible pa 6 .
(src)="58"> Kite m´ fè wè , dwa sa a isit la se 15 an .
(trg)="53"> Og la meg gjøre det klinkende klart , dette her er 15 .
(src)="59"> Epi lè sa a pou asire w n divisible anvan 10 , nou bezwen gen 2 omwen yon ak yon sèl 5 .
(trg)="54"> Og så for å være sikker på at vi er delbare på 10 , så trenger vi å ha minst en 2- er , og en 5- er .
(trg)="55"> Vi må ha minst en 2- er og en 5- er .
(src)="60"> De sa yo pase isit la pou pi si nou divisible anvan 10 . epi se konsa nou gen tou sa yo , sa a 2 x 3 x 5 tout premye te egzije de swa 10 , 6 oubyen 15 , se sak rive vre LCM a .
(trg)="56"> Disse to her borte sikrer at vi er delbare på 10 .
(trg)="57"> Og så har vi alle sammen , dette 2 x 3 x 5 stykket har alle primfaktorene til enten 10 , 6 , eller 15 .
(src)="61"> Se konsa , si nou miltipliye an konesans sa a , n´ a jwenn , 2 x 3 se 6 , 6 x 5 se 30 .
(trg)="58"> Så det er det minste felles multiplum .
(src)="62"> Se konsa ni fason sa .
(trg)="59"> Så hvis vi multipliserer ut dette , så vil du få 2 ganger 3 er 6 , 6 ganger 5 er 30 .
(src)="63"> Sa ti jan de résonner ak nou , nou konnen poukisa y´ ap konprann .
(trg)="60"> Så uansett .
(trg)="61"> Forhåpentligvis så resonnerer disse litt med deg og du ser hvorfor dette er forståelig .
(src)="64"> Sa fè dezyèm pito yon ti jan , si ou yo ap eseye pou fè l´ pou vrèman konsène sou kesyon anpil ... rekòt kafe/ zaboka anpil moun , ki kote ou ta gen pou être multipliant vrèman rete pase kèk tan .
(trg)="62"> Denne andre metoden er litt bedre , hvis du prøver å gjøre det med veldig avanserte tall , tall , hvor du kanskje må multiplisere i en veldig lang stund .
(src)="65"> Ni fason sa , tou de peyi sa yo byen te fè valab jwenn plusieurs komen pi piti a .
(trg)="63"> Vel uansett , begge disse er gyldige måter på å finne ut det minste felles multiplum .
# ht/47SOojVTqOr9.xml.gz
# nb/47SOojVTqOr9.xml.gz
(src)="1"> Nou genyen yon échelle isit la , menm jan nou wè l ' , mezi yo sèvi te balanse .
(trg)="1"> Vi har en skala her , og som du ser , skalaen er balansert .
(src)="2"> Apre sa , nou gen yon kesyon pou reponn .
(trg)="2"> Og vi har et spørsmål å besvare .
(src)="3"> Nou dwe fè mès mistè sa a sou isit la .
(trg)="3"> Vi har denne mysterium massen her .
(src)="4"> Sa se yon gwo mak kesyon sou pil ble sa a .
(trg)="4"> Det er et stort spørsmålstegn på denne blå massen .
(src)="5"> Et , nou gen tou yon pakèt moun yon pil 1 kilogram .
(trg)="5"> Og vi har også en haug med 1 kilo massene .
(src)="6"> Sa tout chak yon 1kg mas .
(trg)="6"> Dette er alle hver en 1kg masse .
(src)="7"> Apre sa , m´ mande nou la a se :
(trg)="7"> Og mitt spørsmål til deg er :
(src)="8"> Sa te kapab nou fè pou youn ou lòt bò larivyè échelle sa a pou evalye ki a mistè mès se ?
(trg)="8"> Hva kan vi gjøre på begge sider av denne skalaen for å finne ut
(trg)="9"> Hva mysteriet er ?
(src)="9"> Ou gen dwa nou pa ka evalye li menm menm menm ?
(trg)="10"> Eller kanskje vi ikke finne det ut hele ?
(src)="10"> Èske gen yon bagay ke nou kapab fè swa retire ou ajoute ke bagay sa yo ,
(trg)="11"> Er det noe vi kan gjøre enten fjerne eller legge til disse tingene , slik at vi kan finne ut
(src)="11"> Lè sa a , nou ka evalye ki sa a mistè mès se ?
(trg)="12"> Hva dette mysteriet er ?
(src)="12"> M´ ap ban nou yon koup segond panse osijè de sa .
(trg)="13"> Jeg vil gi deg et par sekunder å tenke på det .
(src)="13"> Pou evalye sa a ki mistè mès se , nou esansyèlman jis vle sa a sou yon bò échelle sa a
(trg)="14"> For å finne ut hva dette mysteriet er , vi egentlig ønsker bare dette på én side av denne skalaen
(src)="14"> Men sa ki pou kont li pa ase .
(trg)="15"> Men som i seg selv er ikke nok .
(src)="15"> Nou te kapab sèlman retire sa twa ,
(src)="16"> Men , sa pa p fè travay la , paske
(trg)="16"> Vi kan bare fjerne disse tre , men det vil ikke gjøre jobben , fordi
(src)="17"> Si nou jis retire sa twa ,
(src)="18"> Lè sa a a goch échelle sa a klèman ap gen mwens mas ,
(src)="19"> li a mache sou yo , epi ap desann bò dwat .
(trg)="17"> Hvis vi bare fjerne disse tre , deretter til venstre på denne skalaen klart skal ha mindre masse , og det vil gå opp , og høyre side vil gå ned .
(src)="20"> Et , sa p' ap ban nou anpil enfòmasyon .
(trg)="18"> Og det vil ikke gi oss mye informasjon .
(src)="21"> Li ta ka sèlman di nou sa koulye a ble bagay te gen yon pil pi ba pase sa ki pase isit la .
(trg)="19"> Den ville bare fortelle oss at denne blå ting har mye lavere enn hva er her .
(src)="22"> Se konsa jis retire sa a pa ede nou anpil .
(trg)="20"> Så bare fjerne dette vil ikke hjelpe oss mye .
(src)="23"> Mwen fè nou pa konnen ke sa rive fè sa .
(trg)="21"> Jeg vil ikke la oss vet at dette er lik som .
(src)="24"> Sa nou dwe fè si nou vle pou mezi yo sèvi balanse , se pou nou gen pou retire menm kantite mès de de mezi yo sèvi kote .
(trg)="22"> Hva vi har å gjøre hvis vi ønsker å holde skalaen balansert , er at vi måtte fjerne den samme mengden masse fra begge sider av skalaen .
(src)="25"> Konsa , si nou vle pou retire 3 bagay isit la , ( mwen eseye m´ pi bon pou retire 3 sa isit la se ) ( Mwen pral jis efase sa )
(trg)="23"> Så hvis vi vil fjerne 3 ting her , ( la meg prøve mitt beste for å fjerne 3 ting her ) ( Jeg ville bare fjerne det )
(src)="26"> Si nou vle pou retire 3 bagay la .
(trg)="24"> Hvis vi vil fjerne 3 ting der ,
(src)="27"> Si nou te fè sa ki pou kont li , jis te retire 3 bagay sa yo , tou de bò pa ta gen yon bon bit ankò . kote sa a pwal gen yon sèl kote pi ba .
(trg)="25"> Hvis vi gjorde dette i seg selv , fjernet disse 3 tingene , de to sidene ville ikke ha en lik masse lenger .
(trg)="26"> Denne siden har en lavere masse .
(src)="28"> Se poutèt sa , nou dwe retire 3 nan tou de kote yo .
(trg)="27"> Så måtte vi fjerne 3 fra begge sider .
(src)="29"> Si nou vle si ke sistèm yo sèvi nou te balanse , nou gen pou retire 3 nan tou de kote yo .
(trg)="28"> Hvis vi ønsker å sikre våre skala er balansert ,
(trg)="29"> Vi må fjerne 3 fra begge sider .
(src)="30"> Si nou te kòmanse ak balans balanse ,
(src)="31"> Et te lè sa a nou retire 3 nan tou de bò , mezi yo sèvi va toujou ap balanse epi lè sa a nou pwal gen yon lide klè ki pil objet sa a aktyèlman se .
(trg)="30"> Hvis vi startet med skalaer balansert , og da vi fjernet 3 fra begge sider , skalaen vil fortsatt være balansert og så vi har en klar idé hva masse objektet faktisk er .
(src)="32"> Koulye a , ak 3 te retire nan tou de bò , mezi yo sèvi va toujou ap balanse , e nou konnen ke mas sa a rive fè tou sa rete sou isit la .
(trg)="31"> Nå , med 3 fjernet fra begge sider , skalaen vil fortsatt være balansert , og vi vet at denne massen er lik hva er igjen her .
(src)="33"> Li rive fè 1 , 2 , 3 , 4 , 5 , 6 , 7
(trg)="32"> Det er lik 1 , 2 , 3 , 4 , 5 , 6 , 7
(src)="34"> - Et si nou ap en yo sont kg - nou ap konnen ke kesyon an make mès pwen entèwogasyon egal a 7 kg .
(trg)="33"> - og hvis vi antar de er kilo -
(trg)="34"> Vi vet at spørsmålet merke masse spørsmålstegn tilsvarer 7 kilo .
(src)="35"> Se poutèt sa , se sa rele yon sèt kilogram mas .
(trg)="35"> Så dette er en sju kilo masse .
# ht/5SAQIXcUwqXW.xml.gz
# nb/5SAQIXcUwqXW.xml.gz
(src)="1"> Nou gen nan mize Britanik la , e nou ap gade yonn nan les objets ki pi enpòtan nan koleksyon an -
(src)="2"> Wòch Rosetta la .
(trg)="1"> Vi er på den britiske museet ( British Museum ) , og vi ser på en av de viktigste objektene i samlingen -- rosetta steinen .
(src)="3"> Se nan glas , te antoure pa pèp moun ki ap pran foto sa yo .
(trg)="2"> Den er i en glasskiste , omgitt av folk som tar bilder av den ...
(src)="4"> Moun ki renmen li !
(src)="5"> Yo te fè .
(trg)="3"> Folk elsker den !
(src)="6"> Il [ sont ] kado nan boutik kado sou sa .
(trg)="4"> Det gjør de .
(trg)="5"> Det er suvenirer i museumsbutikken om den ..
(src)="7"> Ou ka jwenn kont ou ti wòch Rosetta .
(trg)="6"> Du kan få din egen lille rosettastein ,
(src)="8"> Ou ka jwenn afich Rosetta wòch .
(trg)="7"> Du kan få rosettastein plakater , en kopp med bilde av den ..
(src)="11"> Mwen panse ke ou ka jwenn yon propreté wòch Rosetta la .
(src)="12"> Wi .
(trg)="8"> Jeg tror du kan få en rosettastein dørmatte .
(src)="13"> Men , wòch la , li menm ki istorikman palan te kon très enpòtan .
(trg)="9"> Men historien om den er historisk viktig .
(src)="14"> Li te pèmèt nou pou la pwemye fwa pou kapab konprann , gen dwa pou li , pou gen dwa pou tradwi hieroglyphics .
(trg)="10"> Den lot oss , for første gang , forstå , til å lese , oversette hieroglyfer .
(src)="15"> Hieroglyphics li te genyen ekri lang de ansyen moun peyi Lejip yo .
(trg)="11"> Hieroglyfer var det skriftlige språket i oldtidens Egypt .