# hr/01fktUkl0vx8.xml.gz
# nb/01fktUkl0vx8.xml.gz

(src)="1"> Traže nas da pomnožimo 65 puta 1 .
(trg)="1"> Vi er bedt om å multiplisere 65 ganger 1 .
(src)="2"> Doslovno , moramo samo pomnožiti 65 , možemo to zapisati kao znak ´x ' ili kao točkicu ovako ali to znači 65 puta 1 .
(trg)="2"> Så bokstavelig talt , så trenger vi bare å multiplisere 65 , og vi kunne skrevet det som et ganger tegn slik , eller så kunne vi skrive det som en dott slik -- men dette betyr 65 ganger 1 .
(src)="3"> Postoje 2 načina tumačenja ovoga .
(trg)="3"> Og det er to måter å tolke dette på .
(src)="4"> Možemo gledati na ovo kao broj 65 jedanput ili kao broj 1 šezdeset i pet puta , sve zbrojeno .
(trg)="4"> Du kan se på det som tallet 65 en gang , eller du kan se på det som tallet 1 sekstifem ganger ,
(trg)="5"> lagt sammen .
(src)="5"> U oba slučaja , ako imamo jednom 65 , to će jednostavno biti 65 .
(trg)="6"> Men uansett , hvis du har en 65 , så vil det bokstavelig talt bare bli 65 .
(src)="6"> Bilo što pomnoženo sa 1 , će biti to isto , što god to bilo .
(trg)="7"> Hva som helst ganget med 1 kommer til å bli det tallet , hva enn det er .
(src)="7"> Što god ovo bilo , puta 1 , će i dalje biti to isto .
(trg)="8"> Hva enn dette er ganger 1 kommer til å bli det samme tallet igjen .
(src)="8"> Ako imam nekakvo mjesto za neki broj , i pomnožim ga sa 1 ,
(src)="9"> rezultat će biti to isto mjesto .
(trg)="9"> Hvis jeg bare har en slags plassholder her ganger 1 , og jeg kunne til og med skrevet det som ganger symbolet ganger 1 , det kommer til å bli den samme plassholderen .
(src)="10"> Ako imam 3 puta 1 , dobit ću 3 .
(trg)="10"> Så hvis jeg har 3 ganger 1 , så kommer jeg til å få 3 .
(src)="11"> Ako imam 5 puta 1 , dobit ću 5 , jer ovo samo znači da imam broj 5 jedanput .
(trg)="11"> Hvis jeg har 5 ganger 1 , så kommer jeg til å få 5 , fordi bokstavelig talt , så er alt dette sier er 5 en gang .
(src)="12"> Ako stavim -- ne znam -- 157 puta 1 , to će biti 157 .
(trg)="12"> Hvis jeg setter -- jeg vet ikke -- 157 ganger 1 , så vil det bli 157 .
(src)="13"> Mislim da ste shvatili ideju .
(trg)="13"> Jeg tror du forstår ideen .

# hr/0FuVxnyiHoN7.xml.gz
# nb/0FuVxnyiHoN7.xml.gz

(src)="1"> " Pojednostavite stopu limenki soka u odnosu na ljude "
(trg)="1"> Forkort frekvensen av brus til personer .
(src)="2"> Ovaj omjer kaže da imamo 92 limenke soka za svakih 28 ljudi .
(trg)="2"> Forholdet her viser at det er 92 bokser med brus for hver 28 personer .
(src)="3"> Želimo ovo pojednostaviti , odnosno staviti ovaj omjer , ili razlomak , u jednostavniji oblik .
(trg)="3"> Vi trenger å forkorte det , og det betyr at vi skal skrive brøken med minst mulige heltall .
(src)="4"> Najbolji način za to je da nađemo najveći zajednički faktor brojeva 92 i 28 . i podijelimo oba broja sa tim faktorom .
(trg)="4"> Den beste måten å gjøre det på er å finne største felles faktor på 92 eller 28 .
(trg)="5"> Deretter deler vi begge tallene med faktoren .
(src)="5"> Nađimo ga .
(trg)="6"> La oss finne den største felles faktor .
(src)="6"> Za to napravimo prostu faktorizaciju od 92 , zatim ćemo od broja 28 .
(trg)="7"> For å finne det , vi primfaktoriserer 92 og etterpå primfaktoriserer vi 28 .
(src)="7"> Dakle , 92 je 2 puta 46 , što je 2 puta 23 .
(trg)="8"> 92 er 2 ganger 46 .
(trg)="9"> 46 er 2 ganger 23 23 er primtall , så vi er ferdige med 92 .
(src)="9"> 92 je 2 puta 2 puta 23 .
(trg)="10"> 92 er 2 ganger 2 ganger 23
(src)="10"> Ako napravimo prostu faktorizaciju od 28 , 28 je 2 puta 14 , što je 2 puta 7 .
(trg)="11"> Vi må også gjøre det med 28 .
(trg)="12"> 28 er 2 ganger 14 , som er 2 ganger 7 .
(src)="11"> Možemo napisati -- ostaviti ću " limenke " -- možemo zapisati 92 kao 2 puta 2 puta 23 , ... limenke soka ... za svakih ... za svakih 2 puta 2 puta 7 osoba .
(trg)="13"> Vi kan skrive vår brøk .
(trg)="14"> Vi kan skrive brøken vår om til :
(trg)="15"> 2 ganger 2 ganger 23 brus for hver 2 ganger 2 ganger 7 personer .
(src)="12"> Sada , oba broja imaju 2 puta 2 u sebi , odnosno oba su djeljiva sa 4 .
(trg)="16"> Begge de to tallene har en 2 ganger 2 faktor i seg .
(trg)="17"> De kan derfor begge deles med 4 .
(src)="13"> To je njihov najveći zajednički faktor .
(src)="14"> Pa ćemo podijeliti gornji i donji broj sa 4 .
(trg)="18"> Det er deres største felles faktor , så la oss dele teller og nevner med 4 .
(src)="15"> Ako podijelite gornji broj sa 4 , ili ako ga podijelite sa 2 puta 2 , poništiti ćemo ovo .
(trg)="19"> Deler vi teller med 4 , som er den samme som 2 ganger 2 , går 2 ganger 2 ut .
(src)="16"> Ako podijelimo donji broj sa 4 ili 2 puta 2 , poništiti ćemo ovih 2 puta 2 .
(trg)="20"> Hvis vi deler nevner med 4 eller 2 ganger 2 , så vil 2 ganger 2 forsvinne .
(src)="17"> I ostanu nam 23 limenke soka na svakih 7 osoba , ili 7 ljudi za svakih 23 limenki soka .
(trg)="21"> Vi har nå 23 bokser med brus for hver 7 personer eller 7 personer for hver 23 bokser med brus .
(src)="18"> I gotovi smo !
(trg)="22"> Det var det .
(src)="19"> Pojednostavili smo stopu limenki , odnosno omjer limenki u odnosu na ljude .
(trg)="23"> Vi har forkortet forholdet mellom brus og mennesker .
(src)="20"> Mislim da smatraju ovo stopom , pa možda kažu kako brzo 7 ljudi konzumira sok u nekom razdoblju .
(trg)="24"> Det er her å betrakte som en sats ovenfor , hvor fort 7 folk drikker brus i løpet av for eksempel en dag .

# hr/0HgfeWgB8T8n.xml.gz
# nb/0HgfeWgB8T8n.xml.gz

(src)="1"> Koji je najmanji zajednički višekratnik , skraćeno NZV , brojeva 15 , 6 i 10 ?
(trg)="1"> Hva er den minste felles multiplum , forkortet som MFM , av 15 , 6 og 10 ?
(src)="2"> NZV je točno ono što kaže , to je najmanji zajednički višekratnik ovih brojeva .
(trg)="2"> Så MFM- en er akkurat hva ordet sier , det er den minste felles multiplumet av disse tallene .
(src)="3"> I znam da vam to vjerojatno ne pomaže puno ali idemo proći kroz problem .
(trg)="3"> Og jeg vet at det sannsynligvis ikke hjalp deg stort .
(trg)="4"> Men la oss faktisk jobbe gjennom dette problemet .
(src)="4"> Da bi to napravili , sjetimo se različitih višekratnika brojeva 15 , 6 i 10 . i onda ćemo naći najmanji višekratnik koji im je zajednički .
(trg)="5"> Så for å gjøre det , la oss tenke på de forskjellige multiplikasjonene av 15 , 6 og 10 og så finne den minste multiplikasjonen , det miste multiplumet , de har i felles .
(src)="5"> Nađimo višekratnike od 15 .
(trg)="6"> Så la oss finne multiplikasjonene av 15 .
(src)="6"> Imamo :
(trg)="7"> Du har :
(src)="7"> 1 puta 15 je 15 , 2 puta 15 je 30 , ako dodamo 15 još jednom dobit ćemo 45 , ako dodamo još jednom dobijemo 60 , i još jednom - dobijemo 75 , i opet - 90 , dodamo opet 15 i dobijemo 105 .
(trg)="8"> 1 ganger 15 er 15 , 2 ganger 15 er 30 , og så hvis du legger til 15 igjen , så får du 45 , legger du til 15 igjen så får du 60 , legger du til 15 igjen , så får du 75 , legger du til 15 igjen , så får du 90 , legger du til 15 igjen , så får du 105 .
(src)="8"> Ako ni jedan od ovih nije zajednički višekratnik sa ovim ovdje brojevima onda ćemo morati tražiti dalje , ali za sada ćemo stati ovdje .
(trg)="9"> Og hvis fortsatt ingen av disse har en felles multiplum med en av disse her borte så må vi kanskje gå lengre , men jeg vil stoppe her for øyeblikket .
(src)="9"> To su višekratnici od 15 sve do 105 .
(trg)="10"> Det er multiplikasjon av 15 opp til og med 105 .
(src)="10"> Očito krećemo od tuda .
(trg)="11"> Åpenbart så kan vi fortsette å gå derfra .
(src)="11"> Sada tražimo od broja 6 .
(trg)="12"> La oss gjøre multiplikasjonen av 6 .
(src)="12"> Tražimo višekratnike broja 6 :
(trg)="13"> La oss gjøre multiplikasjon av 6 :
(src)="13"> 1 puta 6 je 6 , dva puta 6 je 13 , tri puta 5 je 18 , 4 puta 6 je 24 .
(src)="14"> 5 puta 6 je 30 , 6 puta 6 je 36 , 7 puta 6 je 42 , 8 puta 6 je 48 .
(src)="15"> 9 puta 6 je 54 , 10 puta 6 je 60 .
(trg)="14"> 1 ganger 6 er 6 , 2 ganger 6 er 12 , 3 ganger 6 er 18 , 4 ganger 6 er 24 , 5 ganger 6 er 30 , 6 ganger 6 er 36 , 7 ganger 6 er 42 , 8 ganger 6 er 48 , 9 ganger 6 er 54 , 10 ganger 6 er 60 .
(src)="16"> 60 izgleda zanimljivo , jer je višekratnik od 15 i od 6 .
(trg)="15"> 60 ser alt interessant ut , fordi den har et felles multiplum med både 16 og 60 .
(trg)="16"> Selv om vi har to av dem her borte .
(src)="17"> Ali ih već imamo dva .
(src)="18"> Imamo 30 i 30 , imamo 60 i 60 .
(trg)="17"> Vi har 30 , og vi har 30 , og vi har 60 og 60 .
(src)="19"> Dakle , najmanji zajednički višekratnik ... ... ako nas zanimaju samo najmanji zajednički višekratnici od 15 i 6 .
(trg)="18"> Så den laveste felles MFM- en -- så om vi bare brydde oss om det miste felles multiplumet av 15 og 6 .
(src)="20"> Rekli bi da je to broj 30 .
(trg)="19"> Ville vi si at det er 30 .
(trg)="20"> La oss skrive det ned som et mellomlag :
(src)="21"> Zapišimo ga kao posrednika :
(trg)="21"> MFM- en av 15 og 6 .
(src)="22"> NZV od 15 i 6 .
(src)="23"> NZV , ... najmanji višekratnik koji im je zajednički vidimo ovdje .
(trg)="22"> Så det miste felles multiplumet , det miste multiplum som de har i felles kan vi se her borte .
(src)="24"> 15 puta 2 je 30 , i 6 puta 5 je 30 .
(trg)="23"> 15 ganger 2 er 30 , og 6 ganger 5 er 30 .
(src)="25"> Ovo je definitivno zajednički višekratnik i najmanji je od njihovih višekratnika .
(trg)="24"> Så dette er helt klart et felles multiplum og den minste av alle deres MFM- er .
(src)="26"> 60 je također zajednički višekratnik , ali je veći .
(trg)="25"> 60 er også en felles multiplikasjon , men det er en større en .
(src)="27"> Tražimo najmanji , dakle 30 .
(trg)="26"> Dette er det minste felles multiplum .
(trg)="27"> Så dette er 30 .
(src)="28"> Nismo još uključili broj 10 .
(trg)="28"> Vi har ikke tenkt på 10- eren enda .
(src)="29"> Pa uključimo ga .
(trg)="29"> Så la oss ta 10- eren inn her .
(src)="30"> Mislim da ćete vidjeti gdje idem s ovim .
(trg)="30"> Jeg tror du ser hvor dette er på vei .
(src)="31"> Nađimo višekratnike od 10 .
(src)="32"> Oni su :
(trg)="31"> La oss gjøre multiplikasjon av 10 .
(src)="33"> 10 , 20 , 30 , 40 ...
(src)="34"> Otišli smo dovoljno daleko .
(trg)="32"> De er 10 , 20 , 30 , 40 ... , vel , vi har alt gått langt nok .
(src)="35"> Jer već imamo 30 , a 30 je zajednički višekratnik od 15 i 6 , također je i najmanji zajednički višekratnik od sva tri broja .
(trg)="33"> Fordi vi allerede har kommet til 30 , og 30 er en felles multiplum av 15 og 6 og det er det minste felles multiplumet av dem alle .
(src)="36"> Činjenica je da je NZV od 15 , 6 i 10 jednak 30 .
(trg)="34"> Så det er et faktum at MFM- en av 15 , 6 , og 10 er lik 30 .
(src)="37"> Ovo je jedan način da nađemo zajednički višekratnik .
(trg)="35"> Dette er en måte å finne det minste felles multiplum .
(src)="38"> Doslovno , samo pogledajte višekratnike svakog broja ... i nađite najmanji višekratnik koji im je zajednički .
(trg)="36"> Bokstavelig talt bare finne og se på multiplikasjonen av hvert av tallene , og så se at det minste multiplum som de har til felles .
(src)="39"> Drugi način je da rastavljanje ovih brojeva na proste faktore , i NZV je broj koji ima sve elemente njihove faktorizacije , ništa drugo .
(trg)="37"> En annen måte å gjøre det , er å se på primfaktoriseringen for hver av disse tallene og MFM- en av tallene som har alle elementene av primfaktoriseringen av disse og ikke noe annet .
(src)="40"> Pokazat ću vam što mislim .
(trg)="38"> Så la meg vise deg hva jeg mener med det .
(src)="41"> Možemo napraviti na prošli način ili možemo reći da je 15 isto što i 3 puta 5 i to je to .
(trg)="39"> Så du kan gjøre det på denne måten , eller du kan si at 15 er det samme som 3 ganger 5 , og det var alt .
(src)="42"> To je faktorizacija , 15 je 3 puta 5 , jer su i 3 i 5 prosti brojevi .
(trg)="40"> Det er dens primfaktorisering , 15 er 3 ganger 5 , siden både 3 og 5 er primtall .
(src)="43"> Možemo reći da je 6 isto što i 2 puta 3 .
(trg)="41"> Vi kan si at 6 er det samme som 2 ganger 3 .
(src)="44"> To je njegova faktorizacija , jer su i 2 i 3 prosti .
(trg)="42"> Det er alt , det er dens primfaktorisering , siden både 2 og 3 er primtall .
(src)="45"> I možemo reći da je 10 isto što i 2 puta 5 .
(trg)="43"> Og så kan vi si at 10 er det samme som 2 ganger 5 .
(src)="46"> Jer su i 2 i 5 prosti brojevi , i gotovi smo s njegovom faktorizacijom .
(trg)="44"> Både 2 og 5 er primtall , så vi er ferdige med å faktorisere det .
(src)="47"> NZV od brojeva 15 , 6 i 10 mora imati sve njihove proste faktore .
(trg)="45"> Så MFM- en av 15 , 6 og 10 , trenger bare å ha alle disse primfaktorene .
(src)="48"> Pod to mislim na ... da bude jasno , da bi bilo djeljivo sa 15 mora imati barem jednu trojku i barem jednu peticu među svojim faktorima .
(src)="49"> Barem jednu 3 i jednu 5 .
(trg)="46"> Og hva jeg mener er ... for å være klinkende klar , for å være delbar på 15 så må det ha minst en 3- er , og minst en 5- er i dens primfaktorisering , så det må ha minst en 3- er og minst en 5- er .
(src)="50"> Imajući 3 puta 5 među svojim faktorima , to osigurava da će broj biti djeljiv sa 15 .
(trg)="47"> Ved å ha 3 ganger 5 i dens primfaktorisering så sikrer det at dette tallet er delbart på 15 .
(src)="51"> Da bi bio djeljiv sa 6 mora imati barem jednu dvojku i barem jednu trojku .
(trg)="48"> For å være delbar på 6 , så må den ha minst en 2- er og en 3- er .
(src)="52"> Dakle , mora imati barem jednu 2 , i već imamo 3 među faktorima , pa nam jedino ona treba .
(trg)="49"> Så det må være minst en 2- er og vi har alt en 3- er her borte , så det er alt vi vil ha .
(src)="53"> Trebamo samo jednu 3 .
(trg)="50"> Vi trenger en 3- er .
(src)="54"> Jednu 2 i jednu 3 .
(trg)="51"> Så en 2- er og en 3- er .
(src)="55"> To je 2 puta 3 , što osigurava da je djeljivo sa 6 .
(trg)="52"> Det er 2 ganger 3 , og sikrer at vi er delbare på 6 .
(trg)="53"> Og la meg gjøre det klinkende klart , dette her er 15 .
(src)="57"> Da bi bili sigurni da je djeljivo sa 10 , trebamo imati barem jednu 2 i jednu 5 .
(trg)="54"> Og så for å være sikker på at vi er delbare på 10 , så trenger vi å ha minst en 2- er , og en 5- er .
(trg)="55"> Vi må ha minst en 2- er og en 5- er .
(src)="58"> Oni osiguravaju da je broj djeljiv sa 10 .
(trg)="56"> Disse to her borte sikrer at vi er delbare på 10 .
(src)="59"> I sada ih imamo sve , ovih " 2x3x5 " sadrži sve proste faktore brojeva 10 , 6 i 15 ...
(trg)="57"> Og så har vi alle sammen , dette 2 x 3 x 5 stykket har alle primfaktorene til enten 10 , 6 , eller 15 .
(src)="60"> Pa je to njihov NZV .
(trg)="58"> Så det er det minste felles multiplum .
(src)="61"> Ako to pomnožimo , dobijemo 2 puta 3 je 6 , i 6 puta 5 je 30 .
(trg)="59"> Så hvis vi multipliserer ut dette , så vil du få 2 ganger 3 er 6 , 6 ganger 5 er 30 .
(src)="62"> Nije bitno kojim načinom .
(trg)="60"> Så uansett .
(src)="63"> Nadam se da vidite zašto ovo ima smisla .
(trg)="61"> Forhåpentligvis så resonnerer disse litt med deg og du ser hvorfor dette er forståelig .
(src)="64"> Drugi način je malo bolji , ako tražimo NZV od kompleksnijih brojeva ... ... brojeva gdje biste trebali množiti dugo vremena .
(trg)="62"> Denne andre metoden er litt bedre , hvis du prøver å gjøre det med veldig avanserte tall , tall , hvor du kanskje må multiplisere i en veldig lang stund .
(src)="65"> U svakom slučaju , oba načina su točna u traženju najmanjeg zajedničkog višekratnika .
(trg)="63"> Vel uansett , begge disse er gyldige måter på å finne ut det minste felles multiplum .

# hr/0IipDVlgwp7u.xml.gz
# nb/0IipDVlgwp7u.xml.gz

(src)="1"> ( Pljesak )
(trg)="1"> ( Applaus )
(src)="2"> ( Muzika ) ( Pljesak )
(trg)="2"> ( Musikk ) ( Applaus )

# hr/0PiQnyTcTekQ.xml.gz
# nb/0PiQnyTcTekQ.xml.gz

(src)="1"> Odgovor je , 146 .
(trg)="1"> Svaret er denne , 146 .
(src)="2"> Stavite ga u istražene .
(trg)="2"> Sett den på utforsket .
(src)="3"> No , nema se ništa dodati , jer oba njegova susjeda su već istraženi .
(trg)="3"> Men det finnes ingenting å legge til fordi begge naboene er allerede utforsket .
(src)="4"> Koju putanju vidimo za sljedeću ?
(trg)="4"> Hvilken rute ser vi da på ?

# hr/0Xlu9rBUixP2.xml.gz
# nb/0Xlu9rBUixP2.xml.gz

(src)="1"> Odgovor je da se " chicken " pojavljuje ovdje , ovdje , ovdje i ovdje .
(trg)="1"> Svaret er at kylling dukker opp her , her , her og her .
(src)="2"> Naravno , ja ne mogu biti 100 % siguran da je to znak za piletinu na kineskom , ali znam da je vjerojatnost za to dosta velika .
(trg)="2"> Nå , jeg vet ikke helt 100 % sikkert at det er tegnet for kylling på kinesisk , men jeg vet at det er en sterk sammenheng .
(src)="3"> Na svakom mjestu gdje se na engleskom jeziku pojavljuje riječ " chicken " , ovaj znak se pojavljuje na istom mjestu i na kineskom i nigdje više .
(trg)="3"> Hvert sted ordet kylling dukker opp på engelsk , dukker dette tegnet opp på kinesisk , og ingen andre steder .
(src)="4"> Idemo još jedan korak dalje .
(trg)="4"> La oss gå ett sted videre .